Den første rideleir under navnet Peer Gynt Rideleir ble arrangert på Wadahl i 1968. Der hadde de base i tre år. Så flyttet leiren over til Sulseter på Sødorpfjellet hvor den holdt hus i to år.
Bernt Håkons livsverk
– I 1973 bestemte Bernt Håkon seg for å slutte med hele leiren, eller satse for fullt. Han kom over Slangen Seter i Skåbu som var til salgs, og da var det gjort. Driften av Slangen Seter og Peer Gynt Rideleir ble en fulltidsgesjeft for Bernt Håkon og flere til, forteller Anita Stebergløkken, som har tatt over driften ettter at Bernt Håkon Andressen gikk bort for noen år tilbake.
Hun har vært instruktør på Slangen siden oppstarten.
– Det er litt rart og tomt her uten Bernt Håkon. Men jeg hører fortsatt stemmen hans og hvordan han påpeker at dette femtiårsjubileet må markeres. Og nå er vi fullbooket og klar for åtte uker med Peer Gynt Rideleir.
Hest og mennesker
Hun kan fortelle at de som har deltatt på rideleiren opp i gjennom åra, blir som en familie.
– Etter at vi nå har holdt på i 50 år, så ser vi at mange av våre deltagere er døtre, sønner og barnebarn av de som var med på Peer Gynt Rideleir de første tiåra. Det er håpløst å huske navnene på alle sammen, men hesten er bindeleddet. Så fort de forteller navnet på ridehesten de hadde tildelt, så kommer minnene tilbake. Det er noe helt spesielt ved dette forholdet mellom mennesker og hest. Hester er som oss, helt selvstendige individer, som du får et helt spesielt forhold til.
I år har hun rundt 20 hester oppstallet, og rideleiren går puljevis over åtte uker sommeren gjennom med ungdommer. Utpå høsten er det spesielle rideleir for de mer godt voksne og viderekomne.
Tenker helhetlig
– Ingen dag er lik og ingen dag er kjedelig gjennom alle disse åtte ukene. Vi lærer ikke elevene bare om det å ri og stelle en hest. Det viktigste er nok egentlig det å få med seg helheten i hva det betyr å ha en hest. Mange ungdommer har nok innsett etter et opphold hos oss at det er mye mer arbeid og ansvar enn de trodde. Skjønner de det, og tar det inn over seg, så har vi lykkes. Jeg gleder meg virkelig til å møte elevene og alle de gode hjelperne mine, sier Anita.
