Saga i Kvam, klebernølla, og sist, men ikke minst, sponplatefabrikken, er representanter for kvamsindustrien. Der sponplatefabrikken står som den store bautaen og arbeidplassen i lokalmiljøet. Her litt historikk fra plåta sammen med andre bilder fra industrimiljøet i dalen.

Tale: Per Borten holder åpningstale i 1968.
Industribilde fra Ringebu: Dette bildet er fra spisesalen til fabrikken Skipsutstyr på Ringebu (senere Ringebu System), ikke kantina til "plåta" på Kvam, som vi skrev i papirutgaven av Dølen. Odd Simonsen fra Kvam sitter til høyre på bildet, og han forteller at bildet er tatt i forbindelse med et klubbmøte - Odd jobbet der fra 1976 til 1980, og var klubbleder. Rundt bordet fra vestre ser vi Kjell Jensen, Vidar Rønningen, Stig Fonstad og Odd Simonsen. Bakmed vinduet med båtlue sitter Erling Fossmo.

Lang kamp om fabrikken

Det var en årelang kamp for å få fabrikken lagt til Kvam. I utganspunktet ville Orkla Skogindustrier bygge i Nord-Gudbrandsdal, men flere dølakommuner kom på banen først på 60-tallet. Deriblant Nord-Fron, som i denne fasen ble til Fron kommune med Tollef Beitrusten som ordfører.

Og i desember 1966 bestemte Orkla Industrier seg for at Kvam var plassen for den nye fabrikken. Da hadde kommune sponset med tomt og tilrettelagt for vann og kloakk og annen nødvendig infrastruktur. – Altfor dyrt for kommunen, var det antydninger om i lokalpressens leserbrev, men Beitrusten parerte slik:

– Enkelte ting var nok dyrere enn planlagt, men det er neppe noen som gret over det i dag, uttalte ordfører Beitrusten.

Rask byggingDet tok ikke lang tid før byggingen av fabrikken kom i gang. Sjølve bygginga tok ti måneder, og i slutten av mars 1968 produserte fabrikken sin første sponplate. Deretter var det prøvedrift fram til det ble satt i gang full drift den 16. april 1968. Hele byggeprosessen hadde tatt 497 dager, og prislappen på fabrikken kom på 19,7 millioner kroner. En solid sum den gangen, men å regne som småtteri for prisen på slik en fabrikk i dag.

Fabrikksjefer: Gunnbjørn Fiskvik og Egil Eide. Foto: Tobben
Påbygg: Utbygging ved sponplatefabrikken på Kvam. Foto: O. Myrum

Stor åpningsfest

Folk strømmet til Kvam på åpningsdagen for fabrikken. Og over 1000 av dem var andelseiere i fabrikken. Det var omvisning i fabrikken, og det ble demonstrert hvordan fabrikken kunne produsere en 12, 5 meter lang sponplate i løpet av to og et halvt minutt. Under åpningen var også statsminister Per Borten på plass, og hans talerstol var en ferdigopplasta vogn med eksportklare sponplater fra fabrikken. Etter talen kobla Borten så vogna til et skiftelomomotiv som frakta vogna til Kvam stasjon.

Brann: Etter brannen ved Norske Skogindustrier på Kvam i 1978. Vi ser ordfører i Nord-Fron kommune,Tollef Beitrusten, til høyre. Foto: Tobben
Reguleringsplan: Fra fremleggelse av reguleringsplan i Kvam. Hensynet til fabrikken veide tungt når ny infrastruktur skulle på plass. Fra venstre: Svein Rudland, Ola Bjørgen, Magnus Mork, Odd Ivar Brustuen og Håkon Sigstad. Foto: O. Myrum

Store ringvirkninger

Fabrikken på Kvam hadde ved starten 30 ansatte «på gølvet» og 10 i ledelse og administrasjon. Men når en regnet med de som var ansatt indirekte gjennom driften, som tømmerhoggere og transportører, så regnet en med 160 stillinger. En solid arbeidsplass i Kvam og dalen er borte.

Arbeidsfolk ved Mølla på Kvam: F.v.:Carlo Rasmussen, Einar Brendstuen (ryggen til), Olaf J. Nordlien, Magnar Svendstad, Asmund Holen, Magne Tangen, Victor Sanches Hernandes, Asmund Berget og fabrikksjef Jens Arne Sætre Foto: O. Myrum.
Mølla-arbeidere: Asmund Holen, Carlo Rasmussen, Paul Brendstuen og Fredrik Bjørke. Foto: O. Myrum