Det er 17. år på rad Bird Life Norge arrangerer hagefugletelling, noe som resulterer i at de vet ganske mye om hvordan bestandene har endret seg i denne perioden.

Antall fugler som overvintrer i norske hager varierer en del mellom år. Variasjonene kan ha ulike årsaker, og i år er det knyttet flere spenningsmomenter til tellingen.

I fjor ble det talt nærmere 500 000 fugler i 10 500 hager, og en art var mer tallrik enn normalt, nemlig flaggspett.

Hvordan har fuglene taklet årets vinter?

Så langt har det vært en vinter har det vært lange kuldeperioder og til dels enorme mengder snø. Dette skaper også utfordringer for fuglene, og noen arter er mer utsatt enn andre.

Normalt vil flere fugler trekke inn i hagene når det er snørikt og kaldt, enn når det er barmark og mildvær.

Noen arter lever helt på grensa når de overvintrer i Norge.Det gjelder spesielt arter som finner det meste av maten sin på bakken, og som helst spiser insekter og andre småkryp. Det er spesielt artene svarttrost, rødstrupe og gjerdesmett som er sårbare under slike forhold.

En ung svarttrost ser ut til å tåle vinteren. Foto: Beate Hovde

Finkefugler er avhengig av frø

Antall fugler per hage varierer hele tiden, og de store utslagene er det finkefuglene som står bak. De er såkalte næringsnomader, og kan fly over store områder utenfor hekketiden. Da er på jakt etter gode næringsforhold.

De forskjellige finkene har forskjellig favorittmat, som er frø fra ulike trær (or, bjørk, bøk, gran osv.). Frøsettingen hos treslagene er derfor med på å forklare hvorfor det er lite av en art et år, men store mengder et annet.

Rapporter fra norske hager så langt i vinter kan tyde på at det er rikelig med dompap i landet, og det er tegn som tyder på at gråsisik kan gjøre det godt på tellingen.

Resultatene fra hagetellinga i fjor, viste at flaggspetten var svært tallrik. Foto: Frode Falkenberg / BirdLife Norge

Alle kan delta på tellingen

Hagefugltellingen gir et unikt øyeblikksbilde av hvordan det står til med de vanligste hagefuglene våre.

Alle som legger inn sine observasjoner, bidrar dermed med en viktig kilde til kunnskapsgrunnlaget om artene som finnes nær oss mennesker om vinteren. Jo flere som deltar, jo bedre er det. Alle rapporter betyr like mye, uavhengig om det er få eller mange fugler som blir sett.

Det er fuglene man ser ved fuglebrettet, foringsplassen eller i hagen som skal telles under Hagefugltellingen. Det høyeste antallet man ser samtidig av en art skal rapporteres, og ikke summen av alle observasjoner.

Når hagefuglene blir rapportert til www.fuglevennen.no kommer de umiddelbart med i statistikkene som alltid ligger tilgjengelig på nettsiden.

Det er mulig å rapportere fram til og med 4. februar 2024.