Synfaringa er ein del av eit EU-finansiert forskings- og innovasjonsprosjekt, Phusicos, med kostnadsramme på omlag 100 millionar kroner. Prosjektet skal jobbe med meir naturbaserte løysingar, for å redusere til dømes flaumskader og andre skader av ekstremvær.
Kva er naturbaserte løysingar
Grønn-blå løysingar, naturbaserte løysingar, naturlege tiltak. Desse omgrepa svirra i lufta under befaringa, men kva betyr det konkret?
Amy Oen frå Norges geotekniske institutt er prosjektleiar, og freistar å forklare kva ein meiner.
– Til dømes kan ein seie at steinsettinga nedover i elva her, der ein dempar energien på vatnet, er ei naturbasert løysing. Ein kunne gjort det ennå betre, ved å ta omsyn til det det opphavelege elveleiet, slik at det er naturen som set premissa, i utgangspunktet. Og så ligg også forvaltning inne i naturbaserte løysingar, seier Oen.
Utvald område
Gudbrandsdalen er ein såkalla demonstrasjons-site i prosjektet, saman med elvar i både i Italia og Pyreneene. Desse tre, saman to mindre omfattande demonstrasjonsstader, kjem inn under det same prosjektet. Kvar i Gubrandsdalen ein landar eit konkret prosjekt er ikkje bestemt, men det er sett til den nyleg vedtekne Regional plan for Gudbrandsdalslågen og sidevassdrag.
Veikledalen
– Tanken er at nye innovative måter å avgrense skadeomfanget ved flaum og ras kan koma til nytte andre stader, dersom ein lykkast med eit prosjekt med utgangspunkt i Gudbrandsdalslågen, seier Oen.
NVE, som står bak botnlastsperrene i Kvam, presenterte løysinga som er vald der. Det er eit eksempel på ei såkalla grå løysing, eller tradisjonell ingeniørløysing, men nokre av deltakarane tykte den var relativt lite inngripande i naturen, samanlikna med løysningar som har vore brukt andre stader.
– Målsettinga med prosjektet er å jobbe på naturlege premissar, og finne løysingar som er effektive og glir inn i landskapet på ein naturleg måte, medan ein tek vare på det biologiske mangefaldet, heiter det hjå Oppland fylkeskommune, om Phusicos.