Rondablikk Høyfjellshotell funkler i det massive fjellandskapet denne høstklare fredagen i oktober 2015. Men den fredelige idyllen skal snart slå sprekker.

To dager senere forlater hotellgjestene stedet. Det populære paradiset for fjellturister blir omgjort til akuttmottak for asylsøkere.

Et drøyt halvår etterpå går driften av hotellet konkurs. Tilbake sitter en rekke ubetalte leverandører.

Høyfjellshotellet som ble akuttmottak på en helg

Dronefilm: Arafat Malik

Les del 2 av Rondablikksoga her

Les del 3 av Rondablikksoga her

Rondablikk Høyfjellshotell

  • Beliggende på Kvamsfjellet i Gudbrandsdalen.
  • Bygd av Bjarne O. Veikle (f. 1896. d. 1983) sommeren 1932. Åpna til påske 1933.
  • Bjarne og Anna Veikle kjøpte skogteig på Haugsetra i 1932 av Oline Kolloen. Anna foreslo å bygge så stor hytte at de kunne leie ut rom til turister.
  • Den første utgava av Rondablikk var et stort tømrabygg som ble påbegynt sommeren 1932 og åpna til påska 1933.
  • Nytt hotell ble bygd i 1938 og åpna i 1939.
  • Solveig (dattera til Bjarne og Anna) og Finn Gjørvad drev hotellet fra 1962-1965.
  • Sønnen Ola Veikle overtok i 1965. Han drev hotellet fram til 1982.
  • Knut Kristiansen var driver fra 1973.
  • 8. januar 1973 brant hele hotellet ned til grunnen.
  • Nytt hotell ble bygd i 1974
  • Etter konkurs i 1982, ble hotellet overtatt av Svend Erik Krogh og Kai Torkildsen. Krogh var hotelldirektør.
  • I 2007 ble Rondablikk solgt til Terje Rustand
  • I 2011 gikk driftsselskapet Rondablikk eiendom AS konkurs.
  • Sparebank 1 Gudbrandsdal var eiere fra 2011-2015.
  • Ola Moe kjøpte hotellet av banken i 2015
  • I januar 2017 brant to boliger og en brakkerigg ned ved hotellet.

Kilde: Lokalhistoriker Arild Teigen/Årbok for Gudbrandsdal

Dette er historien om hotellet Rondablikk, et ikon ved foten av Rondane i Oppland. Hotellet har huset gjester, vertskap, ansatte, hyttefolk, turfolk og storslåtte eventer og festivaler. Men også flyktninger, brann, sinne og personalkonflikter.

Sentralt i historien står Ola Moe, investoren som tok over hotellet høsten 2015. Han har fått en rekke tilbud om å uttale seg, rette og imøtegå alle forhold Dølen nå bringer. Han har latt være å bidra. Vi har også hatt kontakt med hans daværende kollegaer Lasse Røssland og Ulrich Bohnenblust.

Uventet akuttmottak

Det er allerede mørkt ute da direktør Marianne Grodås kommer tilbake til Rondablikk en kveld tidlig i november 2015. Hun har vært borte på møter, og var egentlig ferdig for dagen.

Inne på hotellet blir hun møtt av redsel. Noen av asylsøkerne har hisset seg opp, det er en urolig stemning. De ansatte er i villrede, og de hadde varslet politiet. En halvtime senere er politiet på plass – da har situasjonen allerede roet seg. Men for de ansatte og direktør Marianne Grodås setter opplevelsen seg fast: For kort tid siden drev de et idyllisk høyfjellshotell – hva hadde skjedd?

Marianne Grodås var hotellsjef på Rondablikk Høyfjellshotell da det ble omgjort til akuttmottak. I dag forteller hun om sin opplevelse av tiden på fjellet. (Foto: Skjalg Ledang).
Marianne Grodås var hotellsjef på Rondablikk Høyfjellshotell da det ble omgjort til akuttmottak. I dag forteller hun om sin opplevelse av tiden på fjellet. (Foto: Skjalg Ledang).

For Marianne Grodås begynte det noen uker tidligere, mens hun var på en etterlengtet ferie i Montenegro. Hun hadde vært direktør for Rondablikk Høyfjellshotell i over ett år, og nå hadde hun tatt èn uke fri for å lade opp til julebordsesongen. Det virket som et riktig tidspunkt: Kommende sesong var godt planlagt. Og banken, som eide hotellet, hadde til og med funnet nye eiere som skulle ta over Rondablikk.

Torsdag kveld 8. oktober 2015, i Montenegro, ble Grodås ringt opp av banken: De ville varsle om at de nye eierne ønsket å ta over så raskt som mulig. Grodås undret seg over hvorfor de hadde det så travelt, tidligere hadde de jo avtalt å ta over i mai året etter.

Påfølgende dag ringte telefonen igjen, det var fredag formiddag 9. oktober 2015. En kollega av den nye eieren fortalte at de hadde inngått avtale med Utlendingsdirektoratet (UDI) om å etablere akuttmottak på hotellet. Beskjeden var: Asylsøkerne kommer allerede på søndag, du må sørge for at stedet er klart til å ta imot cirka 200 flyktninger. Senere ble ankomsten utsatt til mandag.

– Det var helt surrealistisk. Marianne Grodås, daværende hotelldirektør

Hun husker det som et slags sjokk. Hvordan skulle de klare å bli akuttmottak på en helg? Mens hun var på ferie?

Hjemme på Rondablikk hersket det forvirring. Ukjente arbeidere dukket opp, og begynte å gjøre hotellet klart til akuttmottak. Møbler, kunst og innkjøpt mat ble kjørt vekk mens det fortsatt var gjester på hotellet.

Hotellmedarbeiderne fikk på telefon fra Grodås vite at hotellet skal bli akuttmottak.

Lars Domaas sin familie har hatt et nært forhold til Rondablikk i mange år. Bestefaren hans, Bjarne Veikle, bygde den første utgaven av hotellet i 1932.  (Foto: Lars Erik Skrefsrud/NRK).
Lars Domaas sin familie har hatt et nært forhold til Rondablikk i mange år. Bestefaren hans, Bjarne Veikle, bygde den første utgaven av hotellet i 1932. (Foto: Lars Erik Skrefsrud/NRK).

– Det var helt sykt egentlig – vi hadde fullt opp med hotellgjester. Vi kunne ikke bare begynne å kaste dem ut?, sier Lars Domaas, som var hotellmedarbeider og jobbet både i resepsjonen og som servitør.

Krise i Europa

Mandag 12. oktober 2015: Bussene snirklet seg opp de bratte veiene til Kvamsfjellet. Om bord satt rundt 200 asylsøkere, utenfor seg mørket på. Det var ettermiddag, og lyset forsvant tidlig. Alt flyktningene kunne se i mørket, var konturene av massive fjell.

Ute i Europa sto Midtøsten i brann, og fortvilte kvinner, barn og menn flyktet i veldige strømmer. Krigen i Syria var inne i sitt femte år, over en million flyktninger kom til Europa. Rondablikk Høyfjellshotell var ikke det eneste stedet som plutselig skulle huse asylsøkere.

Erna Solberg snakket til nyhetsmediene om at det ville koste Norge dyrt, og varslet innstramminger for å dekke kostnadene som kom i forbindelse med flyktningkrisen.

Utlendingsdirektoratet jobbet på spreng for å finne senger til flyktninger. På det meste måtte de skaffe plasser til 400 personer per dag. Totalt kom det over 30 000 asylsøkere til Norge i 2015. UDI måtte arbeide fort – de hadde ikke tid til å utarbeide spesifikke krav til verken mat, bemanning, eller helsehjelp ved mottakene.

– 2015 var en helt spesiell situasjon. Vi var opptatt av at det var en seng og at folk fikk mat. Etter hvert som folk fikk et sted å være så vi at det var behov for mer informasjon og aktivisering blant asylsøkerne. Siv Kjelstrup, regionsdirektør for Indre Østland i UDI.

På vei hjem fra ferie satt Marianne Grodås stadig i telefonen for å berolige de ansatte. Hun snakket med frustrerte medarbeidere og prøvde å finne svar på hvordan de skulle løse situasjonen de nå var blitt satt i.

Dette blir en utfordring, tenkte Marianne Grodås.

Banken ble hotelleier

Det ærverdige Rondablikk Høyfjellshotell hadde vært i gjennom både oppturer og nedturer i årenes løp. Hotellets forrige eier kjøpte det ikoniske stedet i 2007 for 29 millioner kroner. Året etter kom finanskrisen som et skred, og brakte med seg et konkursras over det ganske land. Rondablikk gikk konkurs i 2011.

Sparebank 1 Gudbrandsdal forteller selv at de da over flere år hadde gitt store lån til hotellselskapet, med sikkerhet i form av pant i eiendommen. Ved konkursen fikk banken derfor hele hotellet i fanget. Sparebanken var plutselig blitt hotelleier.

Per Ivar Kleiven er banksjef i Sparebank 1 Gudbrandsdal. Han er opptatt av samfunnsrollen til banken, og dette var noe av grunnen til at de valgte å drive det videre i 2011. (Foto: Tone Sidsel Sanden).
Per Ivar Kleiven er banksjef i Sparebank 1 Gudbrandsdal. Han er opptatt av samfunnsrollen til banken, og dette var noe av grunnen til at de valgte å drive det videre i 2011. (Foto: Tone Sidsel Sanden).

Per Ivar Kleiven, banksjef i Sparebank 1 Gudbrandsdal, forteller at hotellet var motoren for alle fasiliteter som hyttemarkedet trengte. Rundt tusen hytteeiere i nærheten hadde behov for parkering, opplevelser, hytteservice, løypekjøring og et sted å kjøpe seg mat.

– Hotellet var katalysatoren for å ha et velfungerende hyttesamfunn. Banken er opptatt av samfunnsrollen, og lokalt er Rondablikk så viktig for Kvamsfjellet at vi ikke bare kunne slippe det og la det forfalle, sier Kleiven i dag.

I 2015 hadde banken drevet hotellet i fire år – hele tiden på jakt etter nye eiere. Men salgsarbeidet var tungt. Markedet brukte lang tid på å ta seg opp etter finanskrisen.

– Vi var i kontakt med flere, men lyktes ikke å få noen avtale. Det var ikke så mange interesserte, det var ikke noe populært å drive høyfjellshotell på den tiden, sier bankmedarbeider Ole Petter Kleiven i Sparebank 1 Gudbrandsdal. Det var han som var ansvarlig for salget av hotellet.

I mellomtiden rant pengene ut – både til oppussing og vedlikehold, og til årlige underskudd. Banken anslår at de brukte rundt 10 millioner kroner på tap og investeringer ved hotellet i løpet av disse fire årene.

– Så fikk vi tak i ei fantastisk flink dame, Marianne Grodås. Hun var dyktig med salg og markedsføring, og hadde et stort nettverk.Vi var veldig fornøyd med jobben Grodås gjorde for oss, hun motiverte de ansatte. Hun er et slikt menneske; når du møter henne, så tilfører hun deg energi, sier banksjef Kleiven.

Kjærlighet ved første blikk

Hotelldirektør Marianne Grodås ble ansatt sommeren 2014. Hun hadde lang erfaring med reiselivsbransjen, og hadde blant annet jobbet for Hurtigruten i flere år.

– Jeg ble på kort tid glad i Rondablikk, sier Grodås

Hun visste at banken på sikt ville selge hotellet og skulle gjerne kjøpt det selv, om hun hadde hatt økonomi til det.

Banksjef Per Ivar Kleiven, hotellsjef Marianne Grodås, bankens bedriftsrådgiver Kjetil Flatmoen og Ole Jacob Grauphaugen (Lokaljobb AS), som hadde anvaret for ansattelsesprosessen, står foran Rondablikk i 2014 da Grodås ble presentert som hotelldirektør. (Arkivfoto: Tone Sidsel Sanden).
Banksjef Per Ivar Kleiven, hotellsjef Marianne Grodås, bankens bedriftsrådgiver Kjetil Flatmoen og Ole Jacob Grauphaugen (Lokaljobb AS), som hadde anvaret for ansattelsesprosessen, står foran Rondablikk i 2014 da Grodås ble presentert som hotelldirektør. (Arkivfoto: Tone Sidsel Sanden).
– Det var kjærlighet ved første blikk. Det er en helt spesiell plass og definitivt den beste plasseringen for et høyfjellshotell i Norge. Marianne Grodås, daværende hotelldirektør

Banken var ute etter en seriøs aktør som var villig til å videreutvikle hotellet i den retningen de hadde startet. I følge banken var de sommeren 2015 i dialog med flere potensielle kjøpere. Det var da den 37 år gamle Gjøvik-mannen og hotellinvestoren Ola Moe kom på banen. I følge Marianne Grodås kom han personlig opp til Rondablikk en av sommerdagene 2015.

– Ola Moe sa at han ville satse og videreutvikle Rondablikk, noe som virket spennende. Han er en person som prater godt for seg, han kan vekke tillit ved første øyekast, sier Marianne Grodås.

Sparebank 1 Gudbrandsdal var også fornøyd med møtene med Moe.

– Ola Moe hadde flere hoteller i porteføljen sin, og viste økonomiske muskler til å ta over hotellet. Han uttrykte også ønske om å investere i og utvikle stedet. Kriteriene våre var derfor oppfylt, sier banksjef Kleiven.

At den interesserte kjøperen på dette tidspunkt hadde null i inntekt og null i formue, bekymret åpenbart ikke banken. Moe satt tross alt på flere selskaper med solid egenkapital. Han hadde også en god forhandlingsposisjon – banken var svært interessert i å bli kvitt hotellet.

– Det var viktig for oss å få noen til å ta over, vi er bank og skal ikke drifte hotell. Vi begynte også å bli glad i stedet, og det var en risiko for at vi ville gjøre dårlige beslutninger hvis vi var eiere lenger, sier banksjefen.

Ola Moe kjøpte Rondablikk Høyfjellshotell i 2015. På det tidspunktet eide han også flere andre hoteller. (Arkivfoto: Guro Vollen).
Ola Moe kjøpte Rondablikk Høyfjellshotell i 2015. På det tidspunktet eide han også flere andre hoteller. (Arkivfoto: Guro Vollen).

Banken finansierte kjøpet

26. august 2015 kjøpte Ola Moe Rondablikk Høyfjellshotell. Kjøpesummen for både eiendommer og inventar var 11,7 millioner kroner, altså bare så vidt nok til å dekke det banken selv sier de hadde brukt for å dekke tap og investeringer på hotellet i sin eierperiode.

Banken bekrefter at de lånte Ola Moe penger i forbindelse med hotellkjøpet. I grunnboka har banken en panteheftelse på eiendommen på 11,7 millioner kroner.

Av kontrakten mellom banken og Ola Moe, som Dølen har, går det frem at overtakelsen skulle skje først 1. mai året etter. Men slik ble det ikke: Bare en drøy måned etter tilbød Moes selskap hotellet til UDI som akuttmottak. Ola Moe avtalte samtidig å ta over hotellet samme høst – uten å fortelle om kontrakten med UDI.

Banken var ikke vond å be – den ville gjerne slippe ansvaret så raskt som mulig.

Selve driften av hotellet var skilt ut i et eget driftsselskap, hvor hotellmedarbeiderne var ansatt. Samme dag som flyktningene ankom Rondablikk, ble aksjene i dette selskapet tatt over av selskapet Modulforvaltning AS, eid av Lasse Røssland – som på det tidspunkt var daglig leder i Ola Moes eierselskap.

I følge salgskontrakten skulle kjøpesummen være lik driftselskapets egenkapital på overtagelsestidspunktet. Egenkapitalen var negativ, og Røssland fikk dermed aksjene – men måtte samtidig forplikte seg til å betale banken 900 000 kroner av selskapets gjeld.

(Foto: Arafat Malik).
(Foto: Arafat Malik).

Tro på fremtiden

Da Marianne Grodås tok over som hotellsjef i 2014, hadde hun en klar visjon: Rondablikk skulle bli et av Norges beste høyfjellshotell. Etter et år i jobben følte hun at det harde arbeidet begynte å gi frukter.

– Vi fikk stor respons i markedene, mange nye kunder, både norske og internasjonale grupper, fikk fart på lokalmarkedet, og vi fikk satt i gang flere større prosjekter for å trekke både gjester og næringsliv til området. Alle på hotellet var motivert til å jobbe for å snu den nedgangen hotellet hadde hatt de siste årene, sier Grodås.

Ole Kristian Rudland er kjøpmann og driver Kiwibutikken i Kvam. Han driver i tillegg overnattingsstedet Rondaplassen og Fjellsenteret, som er en kafé og parkeringsplass nedenfor hotellet. Han har et stort engasjement i Kvam IL og i sportsarrangementet Furusjøen Rundt, som arrangeres på Kvamsfjellet. Han forteller at det hadde bygd seg opp en entusiasme og ny driv med Grodås.

– Da kom det inn ei med hotellerfaring som kunne løfte oss andre opp. Det var en god periode for hotellet og Kvamsfjellet: Fjellfestivalen Rondaståk kom på plass, Furusjøen-rundt-arrangementene vokste. Alle så at det var positivitet, sier Rudland.

Hotellets ansatte ønsker velkommen til hotellet etter en oppussing i 2014. På dette tidspunktet visste de ingenting om at hotellet skulle bli akuttmottak. (Arkivfoto: Tor Ivan Boine).
Hotellets ansatte ønsker velkommen til hotellet etter en oppussing i 2014. På dette tidspunktet visste de ingenting om at hotellet skulle bli akuttmottak. (Arkivfoto: Tor Ivan Boine).

Da Grodås dro på ferie tidlig i oktober, var mange ski- og kultureventer under planlegging. Noen dager senere ble alle planer kullkastet.

For det ingen på hotellet eller i banken visste, var at den nye eieren allerede hadde tilbudt hotellet til UDI.

For hotelldirektøren kom den gryende mistanken med bussen:

Grodås forteller at det en dag sent i september 2015 kom en busslast med turister til Rondablikk. Hotelldirektøren ønsket velkommen, og slo av en prat med bussjåføren. Han sa at han syntes hotellet minnet ham om Morgedal hotell.

Grodås spisset ører – hun visste at Morgedal var et av de andre hotellene Ola Moe hadde i sin portefølje.

– Bussjåføren fortalte at Morgedal hadde blitt gjort om til akuttmottak for asylsøkere. Det kjentes som en knyttneve i magen. Kom dette til å skje med Rondablikk også? Vi hadde jobbet så hardt med oppussing og markedsføring, og jeg var bekymret for hva en slik omstilling ville gjøre for omdømmet og arbeidet vi hadde lagt ned, forteller Grodås.

Løfter og virkelighet

Hotelldirektør Grodås ble skeptisk og tok kontakt med banken. Hun spurte om de kunne få en skriftlig bekreftelse fra Ola Moe på at han ikke skulle lage asylmottak. 5. oktober fikk banken svar fra Moe. Dølen kan i dag publisere mailen han sendte:

Fra: ola moe

Sendt: 5. oktober 2015 12:12

Til: Ole Petter Kleiven

Emne: Asylmottak

Hei,

Jeg kan avkrefte at vi ønsker å gjøre om Rondablikk til asylmottak.

Morgedal er som du refererte brukt av UDI som akuttinnkvartering på døgnbasis, hvor de betaler en pris tilsvarende bussturister. De bor på fullpensjon og er som vanlige gjester. En slik akuttsituasjon varer 2-4 måneder da de er i ferd med å få opp ordinære asylmottak. Det gir gode inntekter men ingen store problemer, UDI dekker skader etc.

Skulle UDI forespørre oss om mer i noen uker og det er ledig på Rondablikk får det bli en diskusjon med Marianne om kapasitet, men det er ikke tanken pt. Vi har andre hotell som i så fall går foran.

Med vennlig hilsen

Ola Moe

I ettertid fremstår mailen underlig – for allerede 28 september hadde Ola Moes medarbeider Lasse Røssland allerede tilbudt Rondablikk som akuttmottak til UDI, i en mail der han skriver:

Fra: Lasse Røssland

Sendt: 28. september 2015 13:43

Til: Magnus Rønneberg Ruud

Kopi: Christer Andreassen

Emne: Re: Akuttinnkvartering fra Room xpress

Hei,

Hvordan ser situasjonen ut nå?

Vi ser for oss at det eventuelt blir Rondablikk Høyfjellshotell sin vi først klarer å ledigstille og da ca 1 uke etter inngått avtale/bekreftet avtale.

Vennlig hilsen

Lasse Røssland

Room Xpress AS

Og allerede dagen etter at Ola Moe hadde svart banken, sendte han følgende mail til UDI, hvor han konkret tilbyr Rondablikk som akuttmottak det neste halve året:

Fra: ola moe

Dato: 6. oktober 2015 kl. 16:23

Emne: Re: ref samtale nå nettopp på telefonen

Til: Magnus Rønneberg Ruud

Hei,

Jeg har et utkast til forslag. Vi er ut og reiser i morgen og torsdag, men er på telefon.

Leie som følger:

– Rondablikk fra mandag (cirka 180-190 plasser - må gå gjennom først)
- Morgendal fortsettelse etter eksisterende kontrakts utløp
- Vardåsen, Asker: 100 plasser, oppstart 01.11.15 (med et lite forbehold)

Avtale slik satt opp tidlegere (foreslår at du lager en avtale per sted på to måneder og deretter en ny en ut 31.03), da er du kanskje innenfor regelverket?

Vi skal da klare et sted mellom 6 og 700 per nett for alt med en "ramme" på cirka 500 senger for perioden. Da klarer vi å bemanne mye bedre.

La oss snakke videre på telefon. Jeg legger ikke skjul på at vi er veldig innstilt på å få til noe ettersom vinteren er en hard sesong å komme gjennom, så vi skal strekke oss så langt vi klarer.

UDI beskriver akuttmottak som en midlertidig løsning for å sikre innkvartering av nyankomne asylsøkere. Akuttinnkvartering er derfor ikke det samme som asylmottak, som har flere krav til driften.

Kort tid senere ble avtalen mellom Moe og UDI om Rondablikk et faktum. Alt tyder på at det kom like overraskende på banken som på hotelldirektøren og de ansatte:

Banksjef Per Ivar Kleiven forteller at det aldri var en intensjon fra deres side at hotellet skulle bli akuttmottak.

– Det var en skuffelse for oss, for vi hadde investert mye i hotellet for at det skulle bli en reiselivsvirksomhet og forhåpentligvis blomstre opp. Per Ivar Kleiven, banksjef

En uviss fremtid

– Rondablikk var et svart hull i alt det hvite.

Turki Ahmad Alturki sitter i en taxi. Han vet ikke hvor han skal. Han er kald og bekymret. Alt han ser er fjell. Han lengter etter en seng å få sove i, det har vært noen vanskelige dager. Taxisjåføren kjører seg vill, og syreren skjønner ikke hva hun sier.

Alturki forteller til oss i dag at han er oppvokst i Aleppo i Syria, og kom til Norge over grensen fra Russland der han studerte til byggingeniør. Han minnes oppholdet på Kvamsfjellet.

– De to månedene på Rondablikk var ødeleggende for motivasjonen og livslysten min, sier han.

Noen timer før Alturki, kom Marianne Grodås hjem fra ferie. Hun forteller at noen av de ansatte satt og gråt på bakrommet på hotellet. De hadde ingen erfaring med å jobbe med asylsøkere. Hvordan skulle det gå?

Les fortsettelsen av Rondablikksoga. Følg med på www.dolen.no