Å bade på land
Jeg fikk lyst på et skikkelig varmt bad i denne sprengkulda, og det samme var det tydeligvis en forfrossen hytteeier som hadde fått.  Han spurte meg om åpningstider og annen informasjon om det nye ”Fronsbadet”, som han hadde hørt så mye om – til og med navnkonkurransen hadde han fått med seg. Og han syntes det var mange både gode og skøyeraktige forslag. Folk var tydeligvis engasjerte, mente han. Og det var de. En navnekomite ble opprettet, møter ble avholdt, og spaltemeter ble spandert i lokalavisa for å skape engasjement og iver rundt dette flotte interkommunale prosjektet. Og navnet ”Fronsbadet” var flott, mente hytteeieren.
– Du finner sikkert info på ei egen nettside med domenenavn. Alle slike supermoderne anlegg har jo slikt i dag, sa jeg.
Men han fant ingenting kunne han fortelle. Han hadde søkt og søkt med navnet ”Fronsbadet” på alt som fantes av søkemotorer på internett, men fant ingenting, verken relatert til informasjon eller nettadresser der ”Fronsbadet” var et navn og domene, som vi frøninger sammen skulle være så stolte av.
– Huff da, tenkte jeg. Denne mannen trenger ikke bare et bad, han trenger hjelp. Men jeg fikk samme kalddusj som hytteeieren. Intet var å finne under domenet ”Fronsbadet”! Ikke e-post-adresse heller!
Så sto vi der da, frosne og tafatte, og lurte på hva som hadde skjedd. Men svaret kom. Plutselig kom en smørblid sør-frøning subbende i fotformsko og taxibukse med et vått smil om munnen. I panne og på rygg sto det skrevet med store bokstaver: ”Fron Badeland!
Da skjønte vi det. Alt var jo bare tull. Vi skal selvfølgelig bade på land!