De første årene i form av en Fronskommune, men har etter hvert kommet fram til en enhet bestående av de tre kommunene Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron kommune som minste felles multiplum. I gjeldende partiprogram, utarbeidet i forbindelse med kommunevalget 2015, fronter vi da akkurat det:
MIDT-GUDBRANDSDAL KOMMUNE, - og det har vi arbeidet hardt med å få til siden!
Midt-dalen er et naturlig bo- og arbeidsområde. De tre enkeltkommunene har i mange år løst de mest krevende tjenestetilbudene til innbyggerne sine via et titalls interkommunale selskaper. Det er på høy tid å få disse selskapene under skikkelig demokratisk styring.
Innbyggerne i de tre kommunene samarbeider tett som frivillige via organisasjoner, foreninger og lag og som enkeltpersoner i forbindelse med gjennomføringen av store internasjonale, nasjonale og regionale arrangementer. Dette samarbeidet funker godt og det er de samme menneskene som skal utgjøre innbyggerne i den NYE kommunen. Frivillighetens innsats i forbindelse med arrangementer som World Cup i Kvitfjell, Per Gynt-stevnet, skirennene på Gålå, Furusjøen Rundt, Countryfestivalen og Rondaståk har stor betydning for den suksess disse oppnår. Arrangementer og naturopplevelser er satsningsområder i alle de tre Midt-dalskommunene og det vil ha stor betydning for fortsatt og større suksesser om organiseringen kan samles i en kraftig hånd i stedet for at vi pusler hver for oss, ja til tider også konkurrer innbyrdes. Arbeid gjøres faktisk tre ganger. Ved en samling i en enhet spares det penger og det skapes energi.
Gjennom en sammenslåing ser vi for oss en MULIGHETSKOMMUNE. En dynamisk kommune som ved bruk av felles ressurser vil kunne skape flere arbeidsplasser og derved øke innbyggertallet. Flere arbeidende innbyggere, spesielt i det private næringsliv, gir flere penger i kommunekassa i form av skatter og avgifter, og det vil øke de statlige overføringene.
Den NYE kommunen vil ha tunge industribedrifter og være god på bygg og anlegg og på handel. Den vil bli blant de største landbrukskommuner i Oppland og blant de største hyttekommuner i Norge med den betydning det vil ha for omsetning og bosetting.
De som ikke ønsker sammenslåing og heller vil sitte igjen som egen kommune med all usikkerhet som er forbundet med det, bruker den vedtatte Intensjonsplanen som påskudd for sitt standpunkt. Dette til tross for at det allerede i det aller første felles styringsgruppemøtet var helt klart hvordan hovedinnretningen på planen ville bli. En kommunereform er en lang prosess. Den startet faktisk med utarbeidelsen av Intensjonsplanen og vil vare til lenge etter at den nye kommunen er etablert. Regjeringen har tatt hensyn til denne tidsbruken ved å gi et tilskudd på 35 millioner kroner.
En viktig del av prosessen er at de menneskene som skal arbeide sammen i framtiden blir kjent med hverandre og med geografi, behov og strukturer i hele den nye kommunen. Undertegnende opplever Intensjonsplanen som et godt verktøy for det videre arbeidet. Det skal skapes et godt sted å arbeide, bo og å leve i for de kommende generasjoner. Dette gjelder ikke så mye oss, men aller mest de som kommer etter oss.