Jeg skriver her vel ikke bare ut fra de folkevalgte rødgrønnes Midtdalsframlegg, slik de framfører det i den nye kommunens Intensjonsplan for sammenslutning av kommunene. Med det mener jeg at utdypete, grønne tilleggsstandpunkter til introen på s. 16 «Den nye kommunen skal:» ivaretas ytterligere i det planen åpner med sin gunstige intensjon: Den å benytte seg av kommunens samlede arealer til næringsopprettelser, boliger og offentlige formål, så de samla jordbruksarealene ikke blir reduserte. Tilføyelsen min er et lenge etterlengta ønske om å kunne åpne for et videre, framtidsretta beitelandsjordbruk med mer økologisk sjølberging enn det vi har i dag, så vi «alle» bidrar noe, lik jeg i avisa Hallingdølen fra førsten av 1990-åra søkte å tilrettelegge for.
¤ Innafor det nyregionale samarbeidet forslagsstillerne forestiller seg som de «gamle» sørkommunene og midtdalskommunene i den nye fellesregionen, opptrer for det første Midtdalskommunen, som en helt annen, livskraftig kommune som Opplands største. For det andre tilrettelegger det hver seg for åtte, gode tiltak som vår jordbruksregion tungtveiende ønsker å konkretisere som næringsutviklinger – landbruket da utover enhver liksom ugenerøs post a la oppramsinga «jordbruk og fiske».
¤ Det søkes derfor under ett bygget opp rundt næringsvegen utmarksjordbruk: - Som noe langt anna enn bare som «et innslag», og da etter et nytt og bedre Oppland en nå ikke ser like godt utdypa i det skisserte materialet. - - Under truslen om å banne i kjerka, ser jeg meg i stand til å minne om at Stortinget har vedtatt at den norske matproduksjonen skal ha første rang: Det herværende innslaget skal stå for det å ruske opp i de sentralistiske storpartienes «langsomme innsikter» i hva som nå om dagen rører seg i folks matvaner om kortreist, norsk mat. – For:
¤ Det turde kanskje framstå som en noe ubehagelig sosialdemokratisk/blå-blå villfarelse å bli minnet om at den norske matproduksjonen (industriell versus økologisk) er å likne med to diametralt motsatte samfunnsbevegelser politikerne ikke har maktet å gjøre opp for! Hvordan det? Vel, her har vi å gjøre med en økologisk prosess det ikke på noen måte har til hensikt å underslå noe om: I dagsnytt i dag 15. mai 2016 meldes det at det skal kuttes i tilskota til mellomstore – og mindre gards-bruk! Det er så man river seg i håret, dersom ikke en ny og mektig politisk allianse banker til mot dette nå!
¤ I meldinga til Ringebu kommune i den på mange vis storfine førstesetninga i «Fordeler» til den utlagte «Folkeavstemming om kommunesammenslåing», s. 8, står det å lese: «Stor sjølråderett ved at alle politikere har geografisk nærhet til området sakene gjelder. En vil m.a.o. få et sterkere lokaldemokrati gjennom en bredere politisk sammensetning.»- Obs!: «… En kommune alene vil sikre at dagens tjenester beholdes i nærheten av der folk bor.» -
¤ Etter de første møtene lokalt i kommunen vår rundt årsskiftet, har folk fått bedre høve til å iaktta gode og dårligere sider ved kommunesammenslåinger: De oppegående blant oss – dem er det mange av – har fått med seg at brorparten av det norske folk ikke går for reformen om et kommunesammenslått Norge. Herværende skribent analyserer seg fram til at kommunalminister Sanners «reform» ikke vil funke sett opp mot oppsamla nye og eldre kriterier -andre behov og ønsker; kort sagt reformalternativer, som ikke faller sammen med alt det nyere nasjonens folkevalgte og godtfolk nå ser tydeligere for seg. – Men det forhindrer ikke at det ikke finnes fine, krevende økonomiske og tjenesteytende goder, som kan betjene en konstruktiv kommunesammenslåing som vår her i Midtgudbrandsdalen: - Det å dyrke fram og pleie et godt bosted som i våre lokale bygder som ikke like godt kan «pleies» ved hjelp av en «evig» statisk parkering til behovet for et godt liv. Våre heimer, habitater og bygder som stedegne, gode plasser – må som «place» videreutvikles, hvis ikke går de under. All historikk, også økohistorikk - peker mest hen på at bare sammen kan vi oppleve, godkjenne og ekspandere i våre dalssamfunn nå og framover. Undertegnete tror det vil bli ikke så helt umulig å fastsette en slik «place» som en sentrumskonsentrert hovedadministrasjon, der hvor flertallet best er tjente med å tilstile et slikt høvelig sted. - Godt valg!