Opplæringskontorene for yrkesfaglig utdanning representerer i dag cirka 80 prosent av lærebedriftene i Norge. Disse spiller en utrolig viktig rolle, både for næringslivet og for elevene som skal ut i lære.

Opplæringskontorene er bindeledd mellom lærling og bedrift, og følger opp opplæringen fra skolebenken til fagbrev. De arbeider aktivt med å skaffe oversikt over tilgjengelige læreplasser i bedriftene, og for å skaffe lærlinger til læreplassene.

Det er i tillegg et godt etablert samarbeid mellom opplæringskontorene, lokalt næringsliv, interesseorganisasjonene og offentlig forvaltning.

I Midt-Gudbrandsdal Næringsforening har vi i dag cirka 160 medlemmer. Av disse er 98 prosent definert som små og mellomstore bedrifter. Dette er vi ganske sikre på at utgjør et representativt bilde av næringslivet i Gudbrandsdalen generelt.

Mange av disse bedriftene bidrar i dag til utdanning av faglært arbeidskraft gjennom å delta i lærlingeordningen. Uten bedrifter som er villige til å ta del i ordningen, vil mest sannsynlig fremtidsutsiktene for kvalifisert arbeidskraft, spesielt i distriktene, gå en dyster fremtid i møte.

Alle undersøkelser viser til at fremtidens behov for faglært arbeidskraft er betydelig!

Paradokset er at de færreste av disse små og mellomstore bedriftene ikke vil ha intern kompetanse eller kapasitet til å ta seg av hele oppfølgingen av lærlinger uten støtte fra opplæringskontorene.

Å være lærebedrift krever godkjenning fra fylkeskommunen der bedriften er lokalisert. Medlemsbedrifter i opplæringskontor trenger derimot ikke full godkjenning.

Blant annet kan bedriften velge å ta på seg ansvar for deler av opplæringen, og det er vanlig at lærlinger som er knyttet til opplæringskontor får opplæring i en eller flere bedrifter. Dette innebærer at det juridiske ansvaret i alle hovedsak ligger på opplæringskontoret og at den byråkratiske «byrden» lettes fra bedriftene.

Gjennom deler av den nye forskriften til opplæringslova forsøker Kunnskapsdepartementet for tredje gang å regulere bort opplæringskontorene, selv om et samlet Storting, fylkeskommunene og næringslivet selv har gitt en tydelig beskjed om hva de ønsker.

Vi skal ikke lenger tilbake enn våren 2023 for å finne forrige forsøk på å omregulere opplæringskontorene, hvilket ble nedstemt. En slik omregulering ville innebære at opplæringskontorene ikke lenger vil kunne fungere på den måten de gjør i dag.

Nå ligger det derimot an til ny omkamp gjennom ordlyden i forskriften, tilsynelatende uten konsekvensvurdering eller tanke om hva dette vil innebære for næringslivet, fylkeskommunene og lærlingene. Målet må jo være at vi skal kunne utdanne enda flere med fagbrev – ikke å øke byråkratisk virksomhet i fylkeskommunen.

Vi i Midt-Gudbrandsdal Næringsforening håper at våre folkevalgte politikere lytter til de tydelige signalene som er gitt, og setter hensynet til den praktiske gjennomføringen, lærlingene og næringslivet først. Å regulere bort opplæringskontorene vil definitivt være et steg i helt feil retning!