Hvert år sida begynnelsen på 2000-tallet har Mork og mannen hennes fulgt med på hvordan en bukkeflokk med reinsdyr krysser vegen innover Frydalen, på tur fra Vulufjellet til Tjønnseterfjellet. Mork reagerer derfor på at Per Gynt setervegen før påske ble brøyta.
– Det som er enda viktige enn skiløypene, er reinsflokken. De passerer der hvert år i slutten av april. På våren er reinen ekstra sårbar, fordi den har gått på lavbluss gjennom vinteren. De tåler lite stress som for eksempel en brøyta veg som aldri har vært der før, sier Mork.
Brøyta bort 10 km. skiløype til påske. Sameige: - Flere planlegger uttak av skog
Samme tid hvert år
Og hun vet hva hun prater om. I dagboka står observasjonene notert, omtrent på samme tid hvert år. I april 2006 så paret reinsflokk på mellom 30 og 50 dyr på Hovdmyra. Trekket gikk videre opp i Siltjønnlia. Observasjoner som dette er gjort i april nesten hvert år.
– Jeg forstår at det må tas ut skog, men synes det er rart at det er gitt tillatelse til brøyting på dette tidspunktet. Hvorfor har vi et landskapsområde som er verna, om vi ikke skal ta vare på det?, undrer hun.
Stort ansvar
Hun og mannen har vært myee på Kvamsfjellet gjennom 30 år. Mork ser en endringer.
– Før var reinen mye nærmere, og vi kunne støte på reinsflokker oftere. Etter som vegene blir brøyta og vi får flere folk i fjellene, har reinen trukket lengre innover i fjellene. Vi presser dem til det. Før var vi sikre på å se rein på Skjerellfjellet, men det gjør vi langt fra så ofte nå, forteller Mork.
Hver gang hun observerer reinsflokken i kikkert, ser spor i naturen, eller er så heldig å se dyrene på nærmere hold, tenker hun at dette er noe unikt.
– Det er vel ikke så lett å si når en skogseier skal forvalte skogen sin, men jeg mener det burde gå an å snakke sammen og finne gode løsninger, som også er til det beste for reinen. Om en skal ivareta vernområdet, må en kanskje sette noen begrensninger. Vi mennesker trenger grenser for å oppleve frihet, det trenger reinen også. Vi har et stort ansvar, slår Mork fast.
«Spikeren i kista»
Seniorforsker ved Norsk Institutt for naturforskning (NINA), Vegard Gundersen, deler Mork sin bekymring.
– Frydalen er en trekkbarriere, med betydelige ressurser for villreinen. Bruken er dokumentert av Sel fjellstyre, i samarbeid med blant annet NINA. Reinen trekker fra kjerneområdet, Vulufjellområdet, over Frydalen fra april og utover, sier han.
– Vi vet fra mange andre tilsvarende områder at reinen vergrer seg for å krysse slike «lavereliggende» områder, med skog, vassdrag, og da menneskelig infrastruktur, legger han til. Han peker på at spesielt veger utgjør store barrierer.
– Først og fremst gjennom bruk; lukt, lyder, og syn av bevegelige objekter påvirker, sier han. GPS-merka simler er ikke i nærheten av å krysse Frydalen. Det er bukkene som krysser. De er ikke merka, så de må observeres i terrenget, beskriver Gundersen. Han konkluderer med at om brøyting av veg i Frydalen blir vanlig praksis, vil dette bety «spikeren i kista» for villreinens bruk av Tjønnseterfjellet/Gråhøe.
– Tap av arealerer her føyer seg inn i en rekke tap av arealer for villreinen i Rondane siste 50 år, slår han fast.
Statens naturoppsyn har skrevet ferdig rapporten, opplyser Eirin Berge hos Nasjonalparkforvalter Rondane-Dovre nasjonalpark, men noen avklaringer gjenstår.
– Vi har fått opplyst at vegen er brøyta for at det skal drives skogsdrift/hogst. Ut over det er det ikke gitt noen tillatelse til brøyting av Per Gynt seterveg, sier hun.