Russetid. Vår, skolegang som nærmer seg slutten, venner og moro. Men også utrygghet, store mengder alkohol - og overgrep. Hver vår anmeldes rundt 10-15 voldtekter i forbindelse med russefeiringen. Bruken av russeknuter er omdiskutert og skolene har ulik praksis for hvordan disse skal være.

Noen steder er seksualiserte russeknuter fjernet helt, mens andre krever filmopptak av samtykke før sex. Russestyret ved Vinstra vidaregåande skule modifiserte årets knuter noe, i lys av #metoo, forteller russepresident Anna Øihusom.

– Vi ville avvente og se hvordan det utvikla seg, vi ville ikke gjøre noe drastisk. Vi har lagt til bisetninger, der vi minner folk på å bruke folkeskikk. Russetida skal tross alt være artig. Vi mente at russen vår er så vettug at vi ikke må fjerne alt det som preger russetida.

Ønsker tidlig innsats

For å sikre gode holdninger hos elevene, må arbeidet starte mye tidligere enn på videregående, mener elevrådsleder Tea Aasmundstad.

– Russestyret har gjort en formidabel jobb med forebygging, det kunne sikkert vært gjort mer, me det er begrensa hvor mye en får gjort her og nå. En må begynne mye tidligere med forebygging og opplæring, allerede i barneskolen.

– Sjøl om folk er vettuge, kan det skje dumme ting i fylla. Vi prøver å gjøre det vi kan, men det er ikke bare lett. Det er skummelt, du veit aldri hva som kan skje, rett og slett, sier russepresidenten.

Hun oppfordrer medelevene til aldri å gå alene på fest, for slik å minimere en eventuell risiko, men er klar på at det ikke handler om å flytte ansvaret over på offeret.

– Jeg tror nok det er en del jenter som bruker sykkelbukser under dressen uten oppfordring. Flere av mine venninner har brukt sykkelbukse under klærne også på vanlige fester, forteller Aasmundstad.

En av ti voldtatt

– Det handler vel mest om at de som er involverte, må være sikre på at partene ønsker det og er i en slik tilstand at de klarer å kommunisere underveis, sier russepresidenten.

Flere organisasjoner har de siste årene satt fokus på samtykke i forbindelse med sex, herunder Amnesty med kampanjen «Nei er nei» og Norske Kvinners Sanitetsforening, i samarbeid med tidsskriftet Under Arbeid, med kampanjen «Ja betyr ja».

Ifølge Statistisk sentralbyrå, blir rundt 80 prosent av anmeldte voldtekter henlagt her i landet. I en rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress fra 2014, svarte i underkant av ti prosent av kvinnene at de hadde blitt voldtatt. Halvparten av dem var under 18 år.

– Det skjer nok mer enn folk er klar over, og så er det også forbundet med tabu, sier Aasmundstad.

– Jeg tror det er flere overgrep enn dem vi hører om, fortsetter hun.

Får gode skussmål

Sist uke snakket helserådgiver Synnøve Rindhølen Harerusten blant annet om viktigheten av samtykke og det å vise hverandre respekt, under den årlige trafikkdagen for avgangselevene.

Russepresidenten og elevrådslederen er opptatt av å ikke krisemaksimere, og understreker at elevene i store grad får gode skussmål fra aktører i nærmiljøet. Men de ønsker likevel å løfte problemstillingen.

– Det er like viktig at vi snakker om dette, om hva en skal gjøre om noe skjer. Og at det er lov å si ifra, uansett, sier Aasmundstad.

– Så lenge det ikke går utover andre, kan folk holde på som de vil, men en må tenke seg om. Det handler i bunn og grunn om folkeskikk, om det å være greie med hverandre, avslutter Øihusom.