– Så lenge det er sangere, stiller jeg!

For det er et oppegående kor vi møter på bygdahuset til øving, før de inviterer til storslagen jubileumsfest fredag. Rett nok har ikke barnekoret vært så få som de er i år, med seks medlemmer. Men de seks, helt ned i 3 år, er i høyeste grad til stede. Både høgt og lat.

– Det er så herlig med disse ungene. Det gjør ingenting om de ligger på golvet, gaper over mikrofonen, eller er opp og ned av scenen. Dette liker jeg å styre med, sier en tålmodig og entusiastisk dirigent, eller musikalsk leder, som Blekastad liker å kalle seg.

De minste: En sanger i et barnekor trenger nødvendigvis ikke stå oppreist. Under Blekastads ledelse er det innafor å både ligge og hoppe opp og ned.

Nye og trofaste

Og entusiasme må en si at Blekastad har i både bøtter og spann. Helt fra oppstarten i 1991 har hun ledet koret, som i sine glansdager både besto av barnekor, ungdomskor og voksenkor. Ungdomskoret er lagt ned, men med aldersspredning på 18 til, ja, godt oppi åra, er det fortsatt rom for alle sangere som vil være med.

– Det kommer nye sangere til, og det er artig. I tillegg har vi en fast og trofast kjerne av medlemmer, og aldri har vi hatt en så sterk mannsrekke som vi har nå. Det høres på sangen, sier Blekstad, i mellom skifte fra små sangere på scenen, til hovedkoret på 16 voksne. Sanger i spenn fra jenka og countryviser, til norske viser og poplåter, skal finpusses til konserten.

Finpuss: Koret har den siste uka øvd til konserten, der de har henta fram sanger fra arkivet. Knut Sletten er en av flere solister fra egne rekker. **Foto:** Tone Sidsel Sanden

Saulemming og artistliv

Det er travelt for noen av kormedlemmene, som også styrer med lyden.

– Det gir meg så mye, dette. Jeg har så stor glede av det. Om en er kei før en kommer på øving, er en ikke det når en går igjen. For meg betyr det å fremme sanggleden aller mest, sier Blekastad. I siste liten kommer Ingrid Grauphaugen løpende opp på scenen.

– Å kombinere saulemming og artistliv er vanskelig. Derfor hender det en blir litt sein, slår hun fast, før koret stemmer i. Og det låter fint, og solistene fra egne rekker, synger så journalisten får frysninger. Og ikke bare dirigerer Blekastad, hun synger sjøl, og hun har spilt inn et helt orkester på keyboardet sitt på forhånd.

– Vi har det artig sammen, og de stappfulle kirkene vi har hatt på julekonsertene, forteller at folk i bygda også har det artig med oss. Vi gleder oss til konserten fredag, med mye mimring både i sang og i bildekavalkade, sier Blekastad.