Hun hadde ikke tenkt å ta på seg noe verv, men før hun visste ordet av det, hadde hun blitt leder, eller formann, i Kvam Sanitetslag. Og så ballet det bare på seg.

- Hvordan havnet du hos Sanitetskvinnene i utgangspunktet?

- Ei nabodame spurte meg om jeg ville være med, da jeg var forholdsvis ny i bygda. Jeg ville egentlig dra, men terskelen for å gå på et møte var høy, siden jeg ikke kjente noen. Men så tok jeg likevel mot til meg og dro. Det har jeg aldri angret på i ettertid! Det var så mye hyggelige folk og jeg følte meg godt mottatt. Jo mer du lærer om organisasjonen, jo mer imponerende blir det.

- Lå det i kortene at du skulle bli leder?

- Nei. Jeg tenkte etter hvert at jeg skulle trekke meg litt ut av arbeidet, siden jeg også er leder for omsorgsberedskapsgruppene i Nord-Fron og Oppland. Men så hadde de ingen til å ta over ledervervet, og jeg tenkte at foreninga var for bra til å legges ned. Så ble jeg leder, forutsatt at jeg fikk gjennomføre arrangementet «Damenes aften». Noen var litt skeptiske, men jeg ville prøve. Vi forventet en 20–30 personer, men så kom det 230! Vi fikk 50–60 nye medlemmer den kvelden, noe som var veldig bra.

- Du nevner omsorgsberedskapen, kan du fortelle litt mer om det?

- Over hele Norge er det rundt 3 000 personer som står klare til å steppe inn på kort varsel når kriser og katastrofer inntreffer. I Oppland har vi i dag 14 slike grupper, med 260 medlemmer. Mange deltar på øvelser, som markører eller observatører, vi i Kvam har laget mat under flommene og evakueringa der, vi har også deltatt på en leteaksjon i Sjoa, der vi bidro med mat til mannskapene. Vår rolle er å bistå de ulike etatene, og gi mat, ly og omsorg til de som måtte trenge det. Politidirektoratet vil nå gjerne ha med sanitetskvinnene i sin plan, så vi spiller en tydelig rolle. De ulike etatene kartlegges med en gang, men oss frivillige er det jo ingen som ser, men vi har mange funksjoner.

- Hva er det som driver deg?

- Først og fremst er det jo det å ha et nettverk, du føler at du gir noe til bygda, men også at bygda gir tilbake til deg. Det er jo Norges største kvinneorganisasjon, og ingen bruker så mye penger på forskning på kvinnehelse. Du bruker jo mye tid på slike ting, men det gir så mye tilbake! Det er også fint å få gjort noe, å se at det skjer ting.

- Hva vil du si er deres hovedfunksjon?

- Det er jo å bidra i bygda. Vi har vært, og er, bidragsyter «over alt», mye av grunnen til at vi er så aktive er at folk kontakter oss. Du kan ikke betale alle for å delta, så du må ha denne frivillige basen for å gjennomføre ting. Frivilligheten er fortsatt sterk blant folk, absolutt. Jeg tenker at Kvam er ei dugnadsbygd, folk stiller alltid opp.

- Du har jo mange jern i ilden, kan det bli for mye av det gode?

- Hvis du er med på noe du syns er artig, blir det ikke det. «Kvam på kartet» måtte jeg ikke være med på, men jeg har plukka ting jeg liker å drive med og da er det bare artig, som for eksempel Kvamsgenseren og et par andre prosjekter som er på trappene. Det gir masse energi å få jobbe med så mange dyktige folk!