Varmegradene kjemper en innbitt kamp mot en nært forestående vinter. I bunnen av dalføret skimtes Lågen gjennom dotter med tung tåke. Høsten er i ferd med å renne vekk, kun grått og vissent gult er tilbake. Men ned ei bratt kjellertrapp i et brunt hus på baksida på Fåvang er det alt annet enn grått og kjedelig.
En fargeeksplosjon
– Her ligger pengene, hehe!
Anne-Berit Myhren peker rundt i det trehvite rommet, som kan minne om en liten håndarbeidsbutikk. Flere vegger er dekket av hyller, som igjen er fylt opp med stoffer, ulike prosjekter og utstyr. Det er rett og slett en fargeeksplosjon. Hun er ikke redd for mønstre. Tvert imot.
– Man kan sy nesten alt! Det er så gøy å se etter inspirasjon på nettet, det er så mye fine ting folk lager!
«Arvelig belasta»
Kreativiteten har hun nærmest fått inn med morsmelka.
– Begge foreldrene mine er kreative; mor strikker og broderer og far har jobba mye med tre, han var blant annet med på å sette opp huset her. Ja, og bestefar var treskjærer, forteller hun.
Nå prøver Anne-Berit å få sønnen til å finne seg en kreativ hobby, slik hun gjorde en gang for mange år siden.
Har sydd hele livet
Rutinerte fingre trakterer symaskinene, bretter stoffer, klipper. På benken langs vinduene, med utsikt mot solsida, står tre ulike symaskiner. Under benken skjuler den første ordentlige symaskinen hun fikk seg og i vinduskarmen står en liten, beige symaskin. Den fikk Anne-Berit da hun var liten, noe som kan ha vært avgjørende for syinteressen hennes.
Til daglig er hun leder på SFO ved Fåvang skule. For uansett hvor gøy det er å sy, det er og blir et sideprosjekt.
– Dette er ren hobby, jeg hadde nok sulta om det var dette jeg skulle klare meg på!
Latteren triller over stoffoldene.
Selv om håndarbeidet har vært en del av livet hennes fra hun var lita, var det først for noen år siden hun begynte å sette det mer i system.
I 2013 solgte hun håndarbeid på ei julemesse, siden det har ballen begynt å rulle litt av seg sjøl. Når hun nå har stand på ulike arrangementer er trafikken jevn, men folk tar også direkte kontakt for å bestille plagg.
–Det er mye lokale folk som handler, men i sommer har jeg også hatt en del turister innom når jeg har solgt på torghandel.
Langt borte tuter et tog. Det tunge høstregnet innhyller nå hele dalføret.
Det har en tendens til å binde seg opp litt penger i hobbyer som ofte krever spesielt utstyr. Og så finnes det så mye fint og da ...
– Jeg kan gå helt bananas når jeg ser hvor mye fine stoffer og mønstre som finnes. Du kan si jeg er stoffavhengig! Men jeg har en grense for hvor mye jeg handler for, så det går egentlig greit!
– Noe ikke alle har
Stablet inntil veggen står tre gjennomsiktige plastkasser fulle med luer. De har vært årets hit, da spesielt med «spinnermønster» på. Men Anne-Berit liker best å sy kjoler. På en byste henger en sommerkjole med lommer, full av fargerike solsikker. Den er hennes egen og mye brukt. Et stativ lenger bort er fylt opp med atskillig mindre kjoler. En av dem er sydd i blått traktorstoff og velur.
– Stoffene er egentlig ganske dyre, så til voksne blir det fort dyrt. Men flere får etter hvert opp øynene for å ha noe naboen ikke har.
Rom for å tømme hodet
– De dagene jeg kommer hjem kjei og lei, da går jeg ned hit og kobler av. Det er som terapi for hodet. Hun stryker hånda over stoffene på bordet og nikker. Dette er hennes fristed.
Trender går i bølgedaler. Det som engang var en nødvendighet, å sy egne klær, er nå i større grad en hobby. Men interessen for gjenbruk og redesign over det siste tiåret har også lokket fram mang en symaskin fra mørke kjellere. Men å sy sine egne klær «fra scratch» er ingen gullgruve, skal vi tro sydama sjøl.
– Det lønner seg ikke å sy sjøl i dag, det er billigere å handle klær i butikker. Det er jo egentlig ganske synd.