Dølen har sett nærmere på styresammensetning og ledelse hos de seksti selskapene med best årsresultat i 2016, altså de tjue som ligger på topp i hver av midtdalskommunene. Av seksti selskaper, har seks av dem kvinnelig leder og/eller kvinnelig styreleder.
Ikke krav for AS
Hva slags bedrifter som forekommer vil også spille inn på resultatet. I dette utvalget er andelen familiebedrifter og små bedrifter stor, hvorav mange driver innen tradisjonelt mannsdominerte yrker, som for eksempel bygg og anlegg. I familiebedrifter fylles verv gjerne av familiemedlemmer og det vil derfor i liten grad foretas ansettelser utenfra. Det forekommer lite tallmateriale over familiebedrifter, da SSB ikke bruker dette som et mål i sine statistikker.
Til forskjell fra for eksempel allmennaksjeselskaper (ASA), som ble pålagt å ha 40 prosent kvinner i styrene i 2008, er ikke aksjeselskaper (AS) pålagt å sikre kjønnsbalanse i styret.
Med unntak av to, er alle selskapene i det aktuelle utvalget aksjeselskaper.
29 av 60 selskaper har kvinnelige styremedlemmer eller varamedlemmer.
Økning på landsbasis
På landsbasis er det mulig å spore en liten endring i kvinneandelen blant ledere, forteller koordinator for likestillingsrelatert statistikk og analyser ved seksjon for levekårsstatistikk i SSB, Karin Hamre.
– Andelen kvinnelige ledere holder seg ganske jevn, men med en liten endring. I 2016 var om lag 6 av 10 ledere menn, mot 7 av 10 i 2011.
Den største andelen kvinnelige ledere befinner seg innen helse- og omsorgssektoren. Her er det også mange kvinnelige sysselsatte.
– Kjønnsdelt arbeidsmarked
Tallene i denne artikkelen er basert på bedrifter rangert etter årsresultatet i 2016. Om samtlige selskaper i regionen hadde blitt regnet med, ville tallene over kvinnelige ledere kunne endre seg noe, som følge av at bedrifter innen for eksempel service og handel i større grad har kvinner i ledelsen.
Tendensen er at andelen kvinner eller menn «på gulvet» speiles i ledersammensetningen.
– I privat sektor er det langt flere lederstillinger enn i offentlig sektor, av disse er rundt 70 % menn. I offentlig sektor er rundt 60 % av lederne kvinner, forteller Hamre.
Jevnt over speiler kjønnsfordelingen blant ledere sysselsettingstendensen. Det er størst andel menn blant sysselsatte i privat sektor, og størst andel kvinnelige sysselsatte i offentlig sektor.
Ifølge Hamre er det ingen tvil om at vi fortsatt har et kjønnsdelt arbeidsmarked her i landet. Norske kvinner har i snitt høyere utdanningsnivå enn norske menn, men det resulterer likevel ikke i et mindre kjønnsdelt arbeidsmarked.
– Et kjønnsdelt arbeidsmarked kan ha betydning for fordelingen av ledere, avslutter hun.
