Store mengder gytegrus for storørret er spylt nedover Gudbrandsdalslågen under bygginga av Harpe bru på ny E6 ved Harpefoss i Sør-Fron. Statens vegvesen jobber tett med miljøeksperter for å rette opp skaden.

Bygger molo

Vegvesenet er derfor i gang med å bygge en molo av stor blokkstein på tvers av Lågen, rett over området der gytegrusen er spylt bort. Blokkene skal ligge under vann og bidra til å bremse vannhastigheten slik at nye grusmasser vil fylle opp området som er spylt vekk. Moloen blir ca. 50 meter lang, 5-6 meter bred og opp til 2,5 meter høy på det dypeste området.

- I tillegg til å bygge moloen, tilbakefyller vi gytegrus og elvestein som er lagret på land i anleggsperioden, totalt nær 2000 kubikkmeter, noe som tilsvarer mer enn 100 lastebillass, sier ytre miljø-koordinator på E6 Frya-Sjoa-utbygginga, Knut Roland i Statens vegvesen.

Morten Kraabøl, seniorforsker i NINA inntil nylig, har jobbet tett med Vegvesenet det siste halvåret og er godt kjent med storørreten i Lågen. Han har god tro på at tiltakene som gjøres vil bidra til å gjenskape gode gyteforhold.

- Vi har registrert store grusmengder like ovenfor gyteområdet. De neste flommene vil sannsynligvis transportere disse grusmassene nedover og legge seg der gytegrusen er spylt bort. Uten moloen ville denne grusen blitt ført videre nedover i elva, sier han.

Strenge miljøkrav

- Miljømyndighetene var skeptiske til brukryssing over gyteområdet som var registrert ved Harpe bru. I planleggingsperioden, som gikk over flere år, ble det gjort mange vurderinger for at Harpe bru skulle ha minst mulig negative miljøkonsekvenser både i anleggsfasen og i driftsfasen, sier Knut Roland i Statens vegvesen.

- Det ble tidlig klart at brua skulle ha maks to pilarer i Lågen for å skåne gyteområdet mest mulig. Dette har gitt ei bru med et spenn på 100 meter mellom de to pilarene i elva, sier Roland.

Miljømyndighetene stilte krav om at brubygginga skulle begrense seg til perioden mellom 15. juni ett år til 15. september året etter. På denne måten var det kun én gytesesong som ble forstyrret av bruarbeidet. De stilte også krav til at all sprengstein som ble fylt i elva skulle spyles fri for finstoff, og gytegrus skulle tas opp og tilbakeføres etter at anleggsarbeidet var ferdig. Byggevann skulle også renses før det ble tilbakeført.

- Alle disse kravene har vi fulgt opp, men vi har måttet forlenge byggetida på grunn av utfordrende grunnforhold, sier Knut Roland.

Alle restaureringstiltakene som miljøekspertene har foreslått, blir nå utført. Statens vegvesen er også pålagt å undersøke gyteområdet ved Harpe bru om ti år.

- Dersom undersøkelsene viser at brubygginga har hatt negative konsekvenser for ørretens rekrutteringsmuligheter, og tiltakene som gjøres nå ikke er tilstrekkelige, vil Vegvesenet gjøre ytterliggere restaureringstiltak. Vi har imidlertid god tro på at området skal bli like bra som det var før vegbygginga. Og erfaringene fra Harpe bru er verdifulle å ta med seg i framtidige prosjekter, sier ytre miljø-koordinator Knut Roland i Statens vegvesen.