I nesten 30 år var han oppmann for Vinstra. Det begynte sammen med Alf Berge midt på 70-tallet, de to hadde ansvaret for lagets småguttelag. I flere år var Oskar involvert blant de yngste i klubben.
Etter hvert rykka han opp, for å bruke fotballterminologien, og ble fast oppmann for Vinstras A-lag.
– Første sesongen min på A-laget var i 1982, da Geir Bjørkavaag, Håkon Sveen og Harald Madshus var trenere. Da var vi blant annet på treningsleir i Grimstad om sommeren. En fantastisk flott uke der vi blanda fotball og sosialt samvær. Det var i det hele tatt et annerledes miljø da enn nå. Laget var mere sammensveiset. Etter trening samlet spillerne seg ofte på Vegkroa, drakk kaffe og skravla. Nå dusje døm itte i hop længer, hæll!
Det er ikke bare fotballen som har gjort at Oskar har mange timer i Kåja. Som sjef for renseanlegget har han også hatt jobben sin i området.
– Jeg jobbet på anlegg i mange år. I januar 1980 ble jeg ansatt i Nord-Fron kommune, og fikk ansvaret for renseanlegget. En god og interessant jobb som jeg hadde i 32 år, sier Lundgren.
– Men vi har hørt at du fortsatt jobber på renseanlegget?
– Du, jeg er vikar på tilkalling, som det heter. Jeg har faktisk vært på jobb i dag, smiler Oskar, som nærmer seg 79 år.
Mange har sett Oskar lett haltende over banen i Kåja opp gjennom årene. Da han var tre år gammel ble det påvist at han var låghalt. Det har fulgt ham gjennom livet, og ført til utslitt hofte som er skiftet. Verkende rygg og bekken er også noe han må leve med. Men Oskar klager ikke.
– Så lenge jeg er noenlunde frisk er det ingen sak å bli gammel, sier han.
Hver høst er han fire uker på Solgården i Spania, med fysioterapi og treningsopplegg. Det hjelper mot «skavankene» som han kaller sin medfødte plage.
Livet med fotballen har gitt Oskar mange gode minner. Vi lurer på hva han husker best nå i ettertid.
– Den avgjørende kampen borte mot Kvam høsten 1987 glemmer jeg aldri. Mye folk, og stor stemning. Jeg husker at en av våre største supportere, Gunhild Torgersrud, var så nærvøs at hun satt i bilen oppe i Gardvegen og fulgte kampen. Hun hørte jubelen når det ble mål. Vi vant 3-1 og rykka opp. Etterpå var det stor opprykksfest på Vegkroa. Det ble både mat og drikke. Såpass livat ble det at jeg glemte igjen både kofferten med drakter, og legekofferten. Jeg fant det igjen på trappa ved Vegkroa dagen etter, sier Oskar og ler godt av minnene.
Vinstras lag i 1997, med Bjarne Amundsen som trener, var nær opprykk fra 3. divisjon.
– Det er det beste laget vi har hatt. Vi var ett mål fra å rykke opp, sier Oskar drømmende, men sier at det hadde nok blitt vanskelig å overleve i 2. divisjon dersom det hadde blitt opprykk.
Det hører med til historien at Vinstra slo Nybergsund 5-1 i Kåja. Nybergsund vant avdelingen og rykket opp.
Avdøde journalist Odd Skarpjordet uttalte etter seieren at det var den beste 3. divisjonskampen han noen gang hadde sett.
Det er noen år siden Oskar ga seg som oppmann for A-laget.
– Jeg tror det ble 29 år til sammen. Kanskje jeg skulle ta ett år til, slik at det blir 30-årsjubileum, sier han på spøk.
I Oskars trivelige stue i huset i Sødorp finner vi mange minner og hederstegn. Beviset på at han fikk Nord-Fron kommunes kulturpris i 1996 har fått hedersplass. På en hylle står Tillitsmannskruset han fikk fra GLT i 1995. I tillegg har han fått Indre Østland fotballkrets sitt hederstegn, og Vinstra idrettslags tillitsmannspremie.
På veggen henger også et diplom fra Norges fotballforbund, som han fikk for lang og tro tjeneste allerede i 1985.
– 1985? É byne jaggu å bli gåmmål, skratter Oskar.
Oskar Lundgren er fortsatt en viktig person i Vinstrafotballen, eller Fron Fotball som det nå heter på seniornivå.
Han er innkjøpsansvarlig i kiosken, og han tar imot dommere og det gjestende lag.
– Og så er jeg andre-kokk, etter Mette Nyhus som er sjefskokk i kiosken, sier han med sitt velkjente smil.
Hva tror så den gamle hedersmannen om dagens Fronslag?
– I år har vi vært uheldige med skader, begynner han, og omtaler fortsatt laget i sitt hjerte som «vi».
– Vi spilte en meget god kamp mot Gjøvik Lyn2, selv om det ble tap 3-4. Det er mange gode ungdommer her, men de forsvinner før de blir voksne. Torger Kvålen fra Skåbu er et stort talent. Jeg håper han blir her på Vinstra, sier Lundgren.
Vi var inne på den sosiale biten innen Vinstra-fotballen. Oskar nevner flere treningsleirer til Danmark, sosiale turer som betydde mye for gjengen. Og som det fortsatt mimres om når gamle helter møtes i lystige lag …
I påska 1982 reiste Vinstra på treningsleir til Ålesund, med både A- og B-laget. En meget vellykket tur, ifølge Oskar.
– Vi bodde på campinghytter, og jeg camperte sammen med Per Ragnar Støve, fysioterapeut Keld Rasmussen og trener Harald Madshus. Det ble jo en fest, vi var gode til det au, hehe. Morgenen etter skulle jeg på do. Da hørte jeg fra senga til Keld; Oskar, Oskar, gi meg en morgenbayer!
Håkon Sveen har kjent Oskar siden midt på 70-tallet, både som «oppmeinn, hjølpesmeinn og kamerat» som han sier.
Han omtaler Oskar og Kåja «som ett».
– Samme når du var i Kåja, så var Oskar der. Han var og er en stor miljøskaper. Alle som har vært innom fotballen i dalen vet hvem Oskar er. Ja, i hele kretsen er han kjent. Han var unik. Presis, pirkåt og en humørspreder. Fikk Oskar beskjed om å ordne noe, trengte vi ikke tenke mer på det. Det ble alltid ordnet. Det er noe som heter å sette spor etter seg. DET har Oskar gjort, og det gjør han fortsatt!
