Det unge paret Layan og Ivan flyktet begge fra Syria og havnet til slutt i Norge.

Layan var blant flyktningene som i disse dager har vært innkvartert på Kirketeigen i Kvam.

- Etter få timer her på Kirketeigen la jeg merke til ei søt dame på 20 år, alltid hyggelig og blid og hun så nesten lykkelig ut. Men var hun det, nei! Hun satt ofte og gråt på samme stol med mobilen knyttet i hånden, skriver Pål Johansen, daglig leder på Kirketeigen til Dølen.

Savnet mannen

Det var tydelig at kvinnen var svært ulykkelig. Johansen forsøkte å finne ut hvorfor, og etter tre dager satte han seg ned med Layan og en tolk.

- Hun kunne på sin skoleengelsk fortelle meg at hun savnet sin mann Ivan, hun har bare snakket med han på telefon langs den lange flukten fra hennes kjære hjemby Aleppo i Syria. Etter en stund spurte jeg hvor bor din mann, jo han bor i Stavanger sier hun med tårer i øynene. Stavanger sier jeg! Bor han i Stavanger! Ja sier hun, han har bodd der en lang stund, nå har han leilighet og jobb, forteller Pål.

- Timene gikk og jeg ble svært nysgjerrig på dette og spurte: kan jeg snakke med ham? Det kunne jeg og etter jobben hans ringte en kar meg med kav stavangerdialekt og sier: jeg er mannen til Layan og jeg heter Ivan. Så fjern men allikevel så nær var kjærligheten. Ivan og jeg pratet en stund og det er kun timer unna med bil eller tog fra Gudbrandsdalen til Stavanger, men nok en gang, så fjern men allikevel så nær var kjærligheten, skriver Pål Johansen videre.

Enorm glede

Kan man gjøre det lille ekstra for dette paret, det lille ekstra i den store tragedien som utspiller seg i Syria og med flyktningene? spør Kirketegens daglige leder, som de siste dagene har fått mye opperksomhet, etter at han åpnet opp leirstedet og campingplassen i Kvam for syriske flyktninger.

- Jeg mener JA, sier Pål.

- Jeg tenkte: kan man med enkle ting få disse to unge forelskede, gifte til å møtes? Jeg tok noen telefonsamtaler dagen etter mens Layan satt i sin stol rett ved mitt kontor. Jeg snakket med kontaktpersoner jeg har for å spørre hva man kan gjøre med en slik situasjon. Jeg var ydmyk og stolt for å kunne få lov til fortelle Layan hva som var bestemt. Jeg prøvde å se etter henne og fant henne inne i klesavdelingen der hun prøvde ut forskjellige jakker som er gitt til flyktningene fra fantastiske mennesker fra bygda, forteller Pål Johansen.

- Hun så meg komme og jeg hadde et smil rundt munnen og klarte nesten ikke å holde på det jeg hadde å formidle Layan. Jeg tok hennes hender, så på henne og sa: Layan det er ordnet slik at du kan reise til mannen din Ivan. Hun ser på meg med store brune øyne og forstår ikke helt hva jeg formidlet og jeg gjentar: Layan, du kan reise til din mann i morgen. Reaksjonen kom, hun kastet seg rundt halsen på meg og min kone nå kom tårene, men denne gang gledestårer. Og kanskje var dette første gang på måneder det kom glede i hennes øyne, forteller Johansen til Dølen.

På toget til Stavanger

Gleden var stor hos den unge syriske kvinnen.

- Hun sier: Mr. Pål er det sant! og jeg nikker. Så klemmer og kysser hun på alle rundt oss og vet ikke helt hvordan hun skal takle dette. Hun snakket med Ivan og alle her på Kirketeigen og fortalte om det som har skjedd. Dagen etter hadde vi ordnet skyss til Oslo og togbillett til Stavanger, forteller Johansen.

Sent samme kveld kom det melding til Kirketeigen med et bilde av to unge forelskede mennesker, Layan og Ivan med teksten: vi vil aldri glemme dere og et stort hjerte.

Dette er det Layan skrev: "I will not forget this known made to me ❤ ..It was a beautiful moment when you told me that I can go , it was in my heart a lot of talk but I could not express it ..But the word of thanks stems from the bottom of my heart.

Mr Pål i really thank you alot for every thing .. You're the best ❤"