Smalfilmen er tatt av Einar Furuheim fra Sorperoa som sjøl var en habil skihopper til langt utpå 50-tallet. Det er sønnen Egil som har tatt vare på smalfilmene. Et kort klipp i smalfilmen er i fra Brakjebakken.
Sjefsbakken
Den store sjefen blant hoppbakkene i Vinstra-området var Brakjebakken med flate ut på skoleplassen der Vinstra ungdomsskole ligger i dag. Den ble åpna i 1927 og gjennomgikk ombygginger før den ble nedlagt i 1989. Etter at det ble bygd ny veg opp mot Sødorp fra Vinstra, ble bakken bygd slik at det måtte hoppes over vegen som gikk under det flere meter høye hoppet. Å hoppe der var liksom sjølve manndomsprøven for de yngre hopperne.
I bildearkivet: I flere tiår var Losna Idrettslag en ledende hoppklubb
Satte bakkerekord
Den endelige bakkerekorden i Brakjebakken ble satt av Rolf Klemterud under et hopprenn i 1974 og lyder på 55 meter. Smalfilmen vi har fått digitalisert er merket med 1974, og etter det vi kjenner til, så ble det ikke arrangert flere hopprenn i Brakjebakken enn dette vinteren 1974. Rennet i seg sjøl ble av Johs Myhren, omtalt i avisreferatet som «Herolden» i bakken, betegnet som det beste hopprenn i Brakjebakken noensinne.
Den gamle bakkerekorden ble satt av Alf Danielsen i 1970 og lød på 54,5 meter.
Bakken var godt preparert, og med fint føre og gode forhold, var det duket for lange og gode hopp denne hoppsøndagen 3. mars 1974. Lokale hoppere deltok også i dette kretsrennet der det ble hoppet i klassene A, B, eldre junior, yngre junior og klasse 14 år og 15 år. Vi finner Morten Sandbakken fra Vinstra som vinner av 14-årklassen og Arne Nustad fra Sør-Fron på tredje plass i samme klasse. Geir Wangen ble nummer to og Rune Wangen ble nummer fire i klassen yngre junior - begge fra Vinstra.
Nedlagte hoppbakker i Ringebu
Hoppet på lånte ski
Geir husker godt dette hopprennet der det ble satt bakkerekord, og at han selv ble nummer to – forøvrig kun 7,7 poeng bak vinneren og den nye bakkerekordholderen Rolf Klemetrud fra Søre Ål.
-Jeg hadde egentlig lagt opp året før, og kvittet meg med hoppskiene. Men jeg ble ivrig, meldte meg på, og stilte med hoppskiene til min bror Stein. Jeg kan ikke huske hvor langt jeg hoppet, men det var nok rimelige greie hopp, ettersom jeg tapte såpass knapt som med sju poeng, minnes Geir i dag.
Mange større skirenn ble arrangert i Brakjebakken – blant annet Hovedlandsrennet i 1968. Bakken ble driftet av Vinstra Idrettslag.
Her er tidslinje over bakkerekordene satt i Brakjebakken:
- 1927: Arbeidet med Brakjebakken kom i gang.
- 1934: 44 m. Einar Burdal, Lillehammer.
- 1946: 47,5 m. Hans Nyseth, Lillehammer.
- 1954?: 48 m. Ukjent hopper.
- 1958: 52,5 m. Jarle Volden, Fåberg. Han slo den gamle rekorden som var 49,5, ifølge avisa Dagningen.
- 1963: 53,5 m. Ivar Olstad, Gausdal. Olstad hoppa 56 m med fall i andre omgang i det rennet. - 1964: 54,0 m. Ivar Olstad.
- 1970: 54,5 m. Alf Danielsen. Lillehammer. Og flere lange hopp var det under dette hopprennet: Bakkerekorden ble tangert av Tom Ånerud, Kongsvinger. Lars Solberg og Stein-Erik Olsen, Lillehammer hoppa begge 55 med fall i samme rennet. Og Bjørn Mohn hoppet 53 meter i begge omganger, men var nedi med hånda i første hoppet.
1974: Rolf Klemetrud, Søre Ål 55 m.
Kilde: Paul Henrik Hage