Formuleringen gir helseforetakene stor frihet i å organisere bemanning på ambulansetjenesten.

Ambulansemedarbeidere reagerer sterkt, og frykter at dette kan gå ut over sikkerheten til pasienten. Regjeringa svarer at denne frykten og kritikken er grunnløs. De har basert seg på faglige innspill fra Helsedirektoratet.

Hva skal vi som bruker tjenesten tro?

Ved behov for sjukebil, når krisen rammer, trenger en å vite at en er i trygge hender, og en forventer en at de som kommer kan gi nødvendig hjelp. Rask respons kan redde liv. En selvfølge bør være at de som møter deg på ditt mest sårbare, livredd og i smerter, har helsefaglig bakgrunn. Når det åpnes for unntak fra kravet, at de uten autorisasjon eller lisens som helsepersonell kan dekke ekstravakter og ta korttidsvikariater, er det naturlig at det skapes en usikkerhet, og at spørsmålet om det er slik at «hvem som helst» kan ta vikarjobb på sjukebil, melder seg.

Det holder ikke med omsorg og noen til å breie dyna over seg i en livsfarlig situasjon. Regjeringa tilbakeviser at «hvem som helst» kan ta ekstrajobb på sjukebil, og nevner lege- og sjukepleierstudenter som aktuelle vikarer. Da får vi håpe disse studentene finner vegen ut til distriktene, der de trengs.

For det er en kjent sak at grisgrendte strøk sliter med å få nok fastleger og sjukepleiere. Da er det ikke utenkelig at Distrikts-Norge også sliter med å nå kompetansekrav til bemanning på sjukebil. Det er en skremmende utvikling. Med endringa i akuttforskriften bør det komme en presisering til krav, der vi, pasientene, er sikra at de som møter oss med ambulansen, har helsefaglig kompetanse.