Sånn som når barnet ditt fyller 18 år. Forsvinner da også fattigdommen, sammen med barnetillegg og barnebidrag? Er det da slik, at du som aleneforelder da ved et trylleslag blir rik? Simsalabim borte er den fattigdommen, sannelig ble barnebidraget borte også, ja og barnetillegget og barnetrygden forsvant visst også i samme slengen. Ja, ja bort med alt.

Riktignok kan barnet ditt fortsatt få bidrag, så det er jo bra. I hvert fall hvis barnet tar videregående skole. For alle barn tar vel videregående i dag, eller?

Ja, for nå er jo lillegutt eller veslejenta blitt voksne selvstendige mennesker som ikke lenger kan komme inn under barnefattigdom. Så den ble vel borte den da, den fattigdommen. I hvert fall har den ikke noe navn lenger, ikke før du blir student da. For alle barn studerer vel i dag?

Det har kommet mange fine tiltak på plass for å trygge barn, og det skal vi være glade for. Nå har vi rimeligere barnehager, gratis sfo og fått på plass noe økning i barnetrygden. Samt at barnetrygden ikke lenger skal inngå som inntekt om du må søke om sosialhjelp. Mange kommuner har også fritidskort eller andre ordninger som gjør at barn får være med på aktiviteter på fritiden.

Likevel, er det mye jeg undrer meg på når det kommer til fattigdom, oppvekst, trygghet og verdighet.

Er det slik at nå som barn får barnehage, sfo og aktiviteter at det er gitt de får en bedre og mer inkluderende barndom? At de har det så trygt og godt hjemme, nå som foreldrene slipper disse utgiftene. Hva om dette er ting de uansett ikke ville ha brukt penger på? Er det gitt at dette gir foreldre så mye bedre råd at de slipper alle bekymringer? Og er det slik at alle barn som får ta del i disse godene, ikke lenger er med under begrepet «barnefattigdom»?

Ja, jeg undres!

Derfor ønsker jeg å jobbe for følgende: Ingen i Norge skal ha inntekt under fattigdomsgrensen, og at alle må få rett til å ha et verdig liv uansett økonomi, funksjon, kultur eller bakgrunn.

Min tanke går på å løfte hele familien, ikke bare tiltak for barn, men for familien som en enhet. Det sies at fattigdom går i arv, og som kjent «barn lærer i hjemmet», derfor er det av stor betydning for barna hvordan foreldrenes hverdag er for hvordan deres fremtid vil bli.

Vi må erkjenne det faktum at fattigdom ikke avsluttes ved fylte 18 år! Vi har fortsatt mye fattigdom blant aleneboende med barn over 18, enslige uten barn, syke og uføre med og uten barn, og mange minstepensjonister med store utfordringer.

Og om du som leser dette tenker over dette, hva er det som oftest er bakgrunn for ethvert problem?

Jo, nettopp! Knapphet på ressurser!