– Vær så god!
Khaled Al Salima plasserer arabisk kaffe og sjokoladekake på bordet foran Arnstein Lostad Lien, som nettopp kom inn døra til leiligheten i Ringebu sentrum.
Utenfor hyler vinden rundt hushjørnene, brått smeller det i et åpent vindu.
Tilfeldigvis på besøk
I vår søkte Khaled Al Salima etter språkvenner, personer han kunne snakke norsk med, via Ringebu bibliotek og Dølen. Da var han spent på om noen i det hele tatt ville ta kontakt med ham.
Men den bekymringen ble gjort til skamme, for i tida etterpå var det flere som tok kontakt, deriblant Lien. Han kommer fra Hundorp, men er bosatt på Lillehammer. Tilfeldighetene ville det slik at han var hjemom en tur akkurat da 23-åringen var i avisa.
– Jeg var på besøk i dalen og leste tilfeldigvis om Khaled i Dølen. Mens jeg kjørte nedover att, tenkte jeg mer og mer på det, og prøvde å sette meg inn i samme situasjon – det å komme til et sted helt aleine.
– Jeg har reist mye i utlandet og kjent på den gjestfriheten som er, det virka som en fin ting å kunne «gi noe tilbake», forteller Lien.
– Jeg håper noen har tid til meg
Lang samtale
Han kontakta sin nye språkvenn via Messenger, og så var samtalen i gang. Så langt har de møttes to ganger, og snakket flere ganger på telefon. Den første gangen de traff hverandre ansikt til ansikt, snakket de sammen i tre og en halv time.
– Tida fløy av gårde. Det er så mye en kan lære av hverandre, det er synd at debattklimaet er som det er, for det er spennende å bli kjent med nye folk, sier Lien.
Egentlig var Al Salima også bedt med på tur til Kvasskampen nylig, men det var lite forenelig med fasten under ramadan og de høye temperaturene. Når en ikke får spise eller drikke noe i løpet av dagen, kan det fort bli utfordrende å være i fysisk aktivitet, spesielt over tid. Dermed ble utflukta utsatt til seinere i sommer.
Sist helg ble fasten avslutta med id-feiring, tre dager til ende, med større markering på Lillehammer og flere besøk hos andre muslimer lokalt.
Møtte «Einstein»
– Jeg trodde ikke at noen skulle ringe, ble kjempeglad da «Einstein» ringte meg! Al Salima smiler bredt. Lien humrer. Det er ikke alle norske navn som er like lette å uttale.
På voksenopplæringa er Al Salima i ferd med å fullføre norsk grunnskole, med undervisning hver dag. Fra høsten av har han søkt seg til videregående skole, der han håper på studieplass på teknikk og industriell produksjon.
Han har bodd i Norge i rundt to år, hvorav seks måneder på mottak i Øyer og Ringebu. Han vokste opp litt utenfor millionbyen Homs i Syria, men forlot hjemlandet med familien da krigen startet. De bosatte seg i Jordan, et land som har tatt imot hundretusener av syriske flyktninger. Foreldrene og søsknene med familier bor fortsatt der.
– Annet innblikk i Syria
– Khaled er så lett å prate med. Han er lærevillig og nysgjerrig på norsk kultur. Vi har hatt noen veldig spennende samtaler, der vi har diskutert mye forskjellig, sier Lien.
Blant temaene er Al Salimas hjemland, som gjerne nevnes i samme åndedrag som krig.
– Du hører kun om Syria med negativt fortegn, men nå har jeg fått et litt annet innblikk i hverdagslivet der, sier Lien.
Al Salima fyller opp koppene med mer kaffe, og insisterer på at det er også er mer kake igjen. Lien humrer over den insisterende språkvennen.
– Du slipper ikke ut igjen herfra uten å spise og drikke!