Og kanskje er han Norges eneste fengselsbonde?

Bølgene slår mot land og besøkende og ansatte blir fraktet ut dit med en liten båt fra Horten. Bastøy fengsel beskrives som ”Oslofjordens Perle”. Der er det et lite lokalsamfunn og gårdsbruk. Alle innsatte bor i egne bolighus. De driver økologisk jordbruk og produserer økologisk egg, kjøtt og korn til eget bruk. Her soner 115 straffedømte og 70 ansatte har arbeidsplassen sin her.

Bastøya: Bastøya erei øy som ligger i Oslofjorden.

Ny brukergruppe og landsdel

Kirken på øya rommer mange trossamfunn. En luftig plass på flere måter.

På gården Thujord i Fåvang drev han melkeproduksjon sammen med kona og Inn på tunet aktiviteter og var med og startet Inn på tunet Oppland. De var en av pilotgårdene for Inn på tunet i Oppland.

I 15 år drev de med ettermiddags og fritidstilbud og avlastning for barn med tilpasningsvansker og for barn og ungdom med psykisk utviklingshemming.

Et samlivsbrudd førte han videre til Maihaugen, der jobbet han i 1,5 år som gardskar ved museumslandbruket.

Så dukket det opp en ledig jobb i Kriminalomsorgen, ved Bastøy fengsel.

- Jeg var så heldig å bli innstilt som nr. 1. Når muligheten bød seg, var det fristende for meg. Det ble en helt ny brukergruppe, i en landsdel ved kysten, forteller Knut Thujord. Han brenner for å jobbe med bruk av natur og husdyr i terapi.

Kulturhus: I kulturhuset på øya skjer det mange spennende aktiviteter. Foto: Inger Eide Nordseth.

Ingen feriekoloni

I et skogholt går det ca. 40 storfe av rasen Hereford.

Knut tar den daglige tilsynsrunden med innsatt Jens Sverre Nystein. De prater sammen om dyrene og opplevelser Jens Sverre har hatt i forhold til dyrene og annet dagligliv. De er likestilte sammen med dyra og naturen på Bastøy.

- Mange tror at dette er en feriekoloni for de innsatte, det er det ikke. Alle innsatte på øya har aktivtetsplikt. Frihetsberøvelsen føles sterk for de innsatte. De er blitt fratatt friheten sin og har mindre kontakt med familie og venner enn folk flest, understreker Thujord.

Mangfoldig øy: På øya er det både egent sagbruk og ei egen kirke. Foto: Inger Eide Nordseth.

Naboer når de kommer ut

Han understreker at alle har liv krav på et liv etter soning.

- Vi legger til rette for at de innsatte skal få et godt liv som mulig etter soning. Noen må ha en gradvis overgang til jobb, eller tilrettelagt jobb, andre går ut i full jobb.

Knut Thujord Fengselets visjon går ut på at de handlingene du gjør mot omgivelsene slår tilbake på en selv.

Tom Eberhardt er fengselsleder ved Bastøy Fengsel.

- De som har sonet en dom, blir våre naboer når de kommer ut. Straffen er frihetsberøvelse, og at de ikke får være sammen med de menneskene de er glade i, sier Eberhart.

Gartneri: Knut Thujord er stolt av det økologiske gartneriet på øya. Foto: Inger Eide Nordseth.

Bruker naturen

- Hvorfor synes du det er en viktig gruppe å jobbe med? spør vi Thujord.

- Det er fint å kunne hjelpe andre til et mest mulig normalt liv, og for hver mann vi klarer å føre tilbake til et normalt liv uten kriminalitet, så er det millioner tjent for samfunnet.

Knut Thujord er underverksmester og ansvarlig for husdyrbruket på øya.

Siden 1997 har Bastøy fengsel jobbet for å bli verdens første humanøkologiske fengsel.

- Det er fantastisk å jobbe med folk som behøver å finne mestringsfølelse og respekt. Vi bruker naturen og dyra som et godt hjelpemiddel.

Får mestringsfølelsen

Fengslet har økologisk jordbruk, økologisk matvareproduksjon. De sortere eget avfall og produserer gjødsel. Seks Dølahester brukes blant annet på jordet, til transport av avfall og til varetransport, så er de gode miljøskapere. Faktisk en av de viktigste de har, forteller Thujord.

- Vi har debiogodkjenning på alt, unntaket er fotballbanen vår, forteller Thujord.

Han forteller at den spesielle kontakten de straffedømte får med dyr gjør noe spesielt med dem. Så prøver de å fremheve menneskets rolle i Øystemet.

I tillegg søker de at de innsatte får meningsfulle arbeidsoppgaver på de ulike avdelingene der.

- De får gradvis opplæring når de kommer. Noen har som mål å lære noe helt nytt under soningen. Mestringsfølelsen står i fokus. Mange har kanskje aldri opplevd mestring før de kom hit, sier Knut Thujord.

Trivselsskaper: Hestene er både til nytte og en god trivselsskaper på øye. Jens Sverre Nystein (t.v.) og Knut Thujord. Foto: Inger Eide Nordseth.

Får fram det kreative

En av dem som har lært å oppleve mestring på Bastøy er drapsdømte Jens Sverre Nystein (46). Han er med å stelle dyra, er fritidsleder og spiller gitar.

- Det var som å være på perm, de første måneden jeg var her, sier han.

Han har en dom på 17 år for drap. Han kom hit i november 2016, jeg har seks år igjen å sone.

- Her slipper du å gå rundt som en zoombie og bli som en robot. Vi må ta ansvar for å komme til middag selv, vi har arbeidsoppgaver, lager andre måltid selv og må sørge for at lønna rekker måneden ut, forteller han.

Her fant han tilbake til dyra som han var vant til å ha rundt seg da han vokste opp.

- Hjemme i Vest-Bamble hadde vi travhester i 11 år, her har jeg funnet tilbake til meg selv, det er fantastisk.

I tillegg til dyra har Jens Sverre funnet tilbake til det kreative i seg. Her får han flere inntrykk enn om han hadde sittet på en celle på 10 kvadrat. Han skriver og komponerer. Han spiller i bandet ”Skyldig som faen” og hvert år spiller de på Notodden Bluesfestival.

- Nå som vi ikke er i ”fengsel” lenger så har vi byttet navnet i ett av bandene til ”Rockn Roll Expresstrain”, forteller han.

Fikk et nytt liv

Han tar en tur innom hestene. Der er det nylig kommet til et føll.

- Du liker å bli klødd du, sier han og stryker føllet og ler. Han har vært med både på å ta i mot lam og kalver i vår og tidligere år.

Han har sonet 6 ½ år i Telemark fengsel avdeling Skien og i tillegg har han vært innom Halden fengsel.

- Da jeg kom hit så var jeg så preget av brakkesyken. Det vil si at når jeg skulle på permisjon herfra første gang, så sto jeg og ventet på at moren min skulle låse opp døren for meg, sier Nystein.

På Bastøy fikk han et nytt liv.

- Vi har frihetsberøvelse det er viktig å understreke og kan ikke romantiseres, men her lærer vi å tilpasse oss og kan gradvis fases ut i det normale livet. Du må ta ansvar for deg selv, understreker Jens Sverre.