– Vi har aldri tatt imot så mye korn som i høst, sier Asbjørn Kongsli, daglig leder og fjerde generasjon som driver Vinstra Bruk.
I et søkk i Loholet, omgitt av bratte fjellvegger og med elva som nærmeste nabo, holder bedriften hus. I dag er det strøm som sikrer at produksjonen ruller og går, men da det ble startet opp mølledrift her på slutten av 1800-tallet, var vannkraften elva ga essensiell.
Nyetablering i Nedregate
Historisk høst
Denne høsten skulle vise seg å bli historisk, for mølla fikk inn 50 prosent mer korn enn i fjor. Å få mest mulig av kornet levert fra lokale bønder, er en fordel av flere grunner.
– Det sparer miljø og penger, noe vi har lyst til å synliggjøre verdien av. Vi kan få levert korn fra lenger sør også, men det er klart at det er bra når det er stuttreist, sier fagsjef Jørn Skoe. Han er en av fem ansatte på bruket og jobber blant annet med utviklingen og tilpassing av kraftfôrtypene som tilbys.
Leveringene startet midtveis i september, omtrent to uker seinere enn vanlig. Resultatet skulle vise seg å bli overraskende bra, sjøl om mye nedbør ga bløte avlinger.
Én million visninger på 48 timer
Tilpasser kraftfôrtyper til dyra
Som den eneste aktøren i Midt-Gudbrandsdalen har Vinstra Bruk både mottak av korn og produksjon av dyrefôr på samme sted. Storparten av kornet som kommer inn er bygg, som igjen utgjør en betydelig andel av sluttproduktet – pellets.
Skoe blar opp i en perm og viser en oversikt over ei rekke ulike fôr-alternativer, basert på type dyr og hva slags energinivåer disse måtte trenge i ulike produksjoner. Dette tilpasses blant annet etter hva slags sammensetning grovfôret som dyrene spiser har.
– Vi har i større grad muligheten til å tilpasse for lokale grovfôrvariasjoner enn andre aktører som har hele Østlandet som nedslagsområde, sier Skoe.
Bedriften har kunder fra Sel og Midtdalen, 25–30 aktører leverer inn råstoff til mølla i løpet av høsten.
Produksjonen av kraftfor til storfe og småfe til er bærebjelken for bedriften. Men også andre produkter, som tilskuddsfôr til hjort, går ut dørene her.
"Pinken" tok i mot gåva: - Det å få pengar til redningsbåt er heilt fantastisk
Alternativ til soya
Miljø og klima er i ulike former blitt en del av pågående debatter, også innen landbruket. I kraftfôret som daglig kjøres ut fra Vinstra, er soyaprotein en av bestanddelene. I likhet med palmeolje, er bruken av soya omdiskutert, på grunn av at dyrkingen truer regnskogområder. Skoe viser fram pellets fra Norgesfôr Strand Unikorn, som inneholder et alternativt protein.
– Alternativene til soya finnes, men det er per i dag fortsatt lønnsomt å bruke soyaprotein opp mot andre proteinkilder. Det er derimot viktig å påpeke at soyaen vi bruker her i Norge er GMO-fri og er sertifisert, forteller fagsjefen.
Andelen norske råvarer varierer med fôrtypen, alt fra 40 til over 90 prosent.
– Lojale kunder
Felleskjøpet er konkurrenten, en atskillig større en sådan, men litt konkurranse er bare sunt, mener Kongsli. Nivået bedriften nå ligger på er ifølge sjefen levelig.
– Vi selger 7500–8000 tonn i året. For ei lita lokal mølle er det å leve av, men i det store bildet er det lite.
Han mener service og fleksibilitet er avgjørende.
– Og så har vi veldige lojale kunder da, sier Kongsli.
Hva framtida vil bringe, vil sjefen nødig fastslå nå.
– Det er politisk betinga, hvis det er vilje til å ha produksjon her, er vi her. Vi grubler litt, om leveringene øker mer, kan lagerkapasiteten bli en utfordring for bedriften. Men ingenting er bestemt ennå, opplyser Kongsli.