Ingen drar hit for å kose seg, vandre blant småbutikker og lune kafeer, trives i smågater og uteplasser. De spennende mulighetene til å bygge en ny landsby var der. Men politikerne la seg flate for kapitalen.
Er de virkelig fornøyde med resultatet?
Dette skrev jeg i et innlegg i Dølen og GD for tre uker siden. Makteliten i kommunehuset tok tunge avgjørelser som fikk digre konsekvenser, og som bl.a. førte til denne reaksjonen i kommentarfeltet i Dølen: «Det er ikke så hyggelig å se de stygge gigantiske byggene som er oppført på Lomoen, politikere har ødelagt Vinstra synes jeg.»
Hva svarer politikerne? De er skremmende tause.
I et fungerende demokrati er dialog mellom velgere og de valgte selve kjernen. Hvor er dialogen? Alle reaksjonene jeg har fått, tyder på at folkemeningen ikke er så langt unna det jeg beskriver. Her er en av mange på SMS: «Takk for at du skriv d vældig mange mæne!» Det er altså «vældig mange» politikerne ikke bryr seg om å svare. Svarer de ikke, fordi folkemeningen bare er irriterende? Eller fordi de regner med at det går over, hvis de gjemmer seg? Eller svarer de ikke, fordi de skammer seg, angrer og ikke kan innrømme det?
I et sunt lokaldemokrati ville det vært slik at de «vældig mange» velgere som mener at Vinstra er ødelagt, krever følgende: Politikerne som var med på avgjørelsen om å ødelegge Vinstra, og som nå stiller til gjenvalg, må redegjøre for sine standpunkter. Så er det opp til velgerne om noen navn er strøket fra listene, når de legges i urnen.
Det ødelagte Vinstra er ikke et vedtak et nytt kommunestyre kan gjøre om. Det er uopprettelig, det som er gjort.
Men kanskje et nytt kommunestyre kan legge fram en kulturplan for bevaring, for lokal identitet, for språkrøkt, for trivsel og menneskelig arkitektur?
