Han sitter rakrygget i sofaen hjemme hos foreldrene i Sør-Fåvang, prater rolig med stor beherskelse, og med full kontroll på både inn- og utpust. En kan ikke merke at dette er en gutt som hele livet har stammet.
– Både det å sitte med rett rygg og det å jobbe med pusten er en del av teknikkene jeg har lært meg som viktige for å holde flyten når en prater. Jeg har med hele mellomgulvet når jeg puster, og har dype og gode innpust. I tillegg har jeg utsatt meg selv for situasjoner jeg vanligvis har vært ukomfortabel med, noe som gir viktig trening, forteller 20-åringen.
Aldri til sjenanse
Eirik Høyesveen har deltatt på The Mcguire-programme, en metode som skal hjelpe de som sliter med stamming til å få bedre kontroll. Programmet er en anerkjent metode og består av en spesiell sammensetning av flere behandlingselement. Metoden er ingen vidunderkur, den skal ikke helbrede. Målet er å utvikle gode teknikker og få en bedre forståelse av hva stamming er. Ikke minst skal de lære seg å akseptere den.
– Jeg har lært så mye gjennom dette programmet, sier Eirik, som til daglig studerer organisasjon og ledelse ved Høgskolen i Lillehammer, der han også bor sammen med samboer Rebecca. Eirik er solid midtstopper på Ringebu-Fåvangs 5. divisjonslag, og som kaptein er han forbilde og leder for laget.
Han forteller at som stammer vil en alltid kunne komme opp i situasjoner som er litt ubehagelige.
– Ofte skjer dette når du blir nervøs, men for meg har aldri stammingen vært til sjenanse, jeg har alltid vært veldig åpen om det. Etter at jeg begynte på høyskolen, og fordi jeg snart skal ut i arbeidslivet, følte jeg derimot tida var inne for å få bedre kontroll. Jeg vet det kommer situasjoner der det er viktig å gi et godt førsteinntrykk, og jeg vil slippe at folk skal tenke: Hvorfor står det stille før han begynner å snakke?
"Jeg bytta ofte ut ord jeg visste jeg slet med, i stedet for å si bra, sa jeg fint, i stedet for å be om Cola tok jeg Fanta."
Et irritasjonsmoment
Stammingen har alltid vært en del av han. I oppveksten gikk han til logoped, og flere ulike behandlinger har vært prøvd oppgjennom årene.
– Ble du noen gang plaget av andre?
– Nei. Jeg tror ingen rundt meg noen gang har brydd seg om stammingen, og det tror jeg nettopp skyldes at jeg har vært så åpen om det. Jeg setter stor pris på kompiser, på kjæreste og på familien min. I de periodene det har vært mye, har stammingen mest vært et irritasjonsmoment for meg, og det har også ført til at jeg har vært flink til å unngå situasjoner der jeg vet jeg ville stamme mye, forteller han.
– Hvilke situasjoner var vanskelige for deg?
– Noen episoder husker jeg godt. I klasserommet, for eksempel, om jeg visste at lærerne ville stille spørsmål, snek jeg meg ofte unna ved å spørre om å få gå på do.
– For å unngå å bli direkte konfrontert?
– Ja, for det var i de situasjonene jeg ofte ble stående fast. Da jeg kom tilbake til klasserommet, håpa jeg spørsmålsrunden var over. Jeg bytta også ofte ut ord jeg visste jeg slet med, i stedet for å si bra, sa jeg fint, i stedet for å be om Cola tok jeg Fanta. Jeg har tenkt mye på at jeg heller skulle vært tøff og stått i det – jeg ble irritert på meg selv etter på, fordi jeg ikke turte. Det gikk utover humøret mitt. I barndommen og i ungdomstida vil en helst være som alle andre, men når en blir eldre, skjønner en at det ikke er viktig. Det er ikke så farlig om vi ikke er like.
Veltalende person
I utgangspunktet var han skeptisk til om The Mcguire programme ville hjelpe, men i løpet av det fire dager lange kurset ble både komfortsonen og grensene pusha, og sammen med streng disiplin ble dette en unik trening for Høyesveen.
– Vi øvde mye på telefonsamtaler. Vi var ute på gata i Oslo der vi måtte ta kontakt med 100 tilfeldig forbipasserende og spørre etter vegen. Til ti av disse skulle vi fortelle om kurset vi deltok på. Det hele ble avslutta med at vi holdt tale på Egertorget. Vi var igjennom en god blanding av teori og utprøving, og mye handler om å gå med rak rygg, tørre å ha øyekontakt og stå fram. Stammingen blir verre om en er usikker, sier han.
20-årigen har så god kontroll på stammingen nå, at han kan legge inn frivillige pauser, øve på å ta styringen. Han demonstrerer hvordan han bruker stemmen bevisst, hvordan han har lært seg å dra ordene, hvordan han kan bevisst dele opp et ord. Nå leter han ikke mer etter dem enn andre gjør når ordet noen ganger står fast på tunga.
"Mye handler om å gå med rak rygg, tørre å ha øyekontakt og stå fram. Stammingen blir verre om en er usikker."
– Hva gjør du dersom stammingen tar styring igjen?
– Da har jeg en primærkontakt jeg kan ringe til, jeg blir ikke overlatt til meg selv. Vi kan også komme tilbake som deltagere på kurs senere, og en app jeg har lasta ned på telefonen hjelper meg å minne meg på pusten. Jeg er forberedt på at dagene da stammingen tar mer styring skal komme, men gjennom kurset har jeg lært hva som skal til for å bli en veltalende person. Poenget er ikke å bli helbredet, det blir jeg ikke, men jeg kan fint leve godt med det.
Musikalsk forbrødring gir bandsuksess Kvamsgutt til Faaberg