Etter krigen var Frya leir blant annet brukt av Forsvaret som ammunisjonslager av alt fra geværammunisjon til miner og artillerigranater. Men leiren var også kurssted, samt at den hadde rundt 20 sivile ansatt.

I gamle aviser og andre skriv, kan vi lese at 19. mai 1960 var 50 - 60 soldater forlagt i leiren i tillegg til et befalskurs.

foto
Granater: Granatene var slettes ikke sikkert lagret. Kun under noen få plater av bølgeblikk. Etter brannen ble hele våpenarsenalet i Frya leir fløtt.

Startet med en grasbrann

Rundt klokken 12.30 oppdaget noen ansatte at fosfor etter ammunisjonsdestruksjon hadde satt i gang en grasbrann, som igjen satte fyr i et ammunisjonslager. Brannslukking ble igangsatt av mannskaper i leiren straks, men de fryktet å nærme seg ammunisjonslageret som brant. De gjemte seg bak en bygning, og når den første eksplosjonen kom, slo den ut ene veggen i bygningen de hadde tatt dekning bak.

Til alt hell var ikke granatene og minene armert - det vil si at de ikke hadde tennsats, og derfor mått bli utsatt for sterk varme for å eksplodere. Derfor tok det litt tid før de eksploderte, og folk kom seg i dekning.

foto
Frya: Skogen omkring leiren minnet om en slagmark fra krigens dager.
foto
Brannvesen: Brannvesenet fra Ringebu var på plass sammen med mannskaper fra Nord-Fron i nord til Lillehammer i sør.

Så smalt det

Til slutt smalt det skikkelig. Folk over hele Midtdalen kunne høre tunge drønn og høye smell når både artillerigranater og miner gikk i lufta og det peip og plistra fra granatspinter over hele området. Røyken fra brannen og eksplosjonene gjorde sitt til at det i perioder nærmest var mørkt som natta over leiren. Eksplosjonene skapte store soppskyer, som vi ser på hovedbildet i artikkelen.

Folk omkring var redde, og det med god grunn. Granatsplinter susa så langt som over Laugen og gjorde det farlig å ferdes på baksidevegen. Spinter traff også bolighus langt unna, og halvsprengte granater kom dalende ned over et stort område. To militære ble såra av granatsplinter.

foto
Strengt og stengt: Riksveg 50 forbi Frya ble stengt, og det samme ble jernbanen rett ved.
foto
Brann: Brannen i Fry a leir fotografert en times tid etter at den startet. Fotografert oppe fra Kjønås av Jørgen N. Elstad.

Evakuering og hjelp

Etter halvannen time var hjelpemannskaper på veg. Brannvesen fra Nord-Fron og ned til Lillehammer ble tilkalt. Fra Jørstadmoen kom det 700 soldater for å hjelpe til. Situasjonen var nå veldig uoversiktelig. Splintene fra granatene hadde startet nye branner i området, og udetonerte granater lå strødd omkring i terrenget. Udetonerte granater lå lagret kun under noen tynne flak med bølgeblikk. Mannskapene fryktet at hele leiren og området omkring ville bli totalt rasert.

Det første ledelsen som kom på plass gjorde, var å beordre evakuering av alle sivile i fem kilometers omkrets - rundt 300 personer. Deretter ble Fylkesveg 50 (gamle E6) forbi leiren stengt for all ferdsel, og det samme ble jernbanen. En granat hadde sprengt vekk deler av skinnegangen, og all togtrafikk ble dirigert om Østerdalen.

foto
Manngard: I timene og dagene etter dramaet ble det gått manngard for å lete etter ueksploderte granater i et større område rundt leiren.

Tok seg fram

Ved 17-tida var situasjonen fortsatt ikke under kontroll, men en del av brannmannskapene hadde kommet seg inn på området der brannene var i ferd med å ebbe ut. De fikk hjelp av soldater, og det ble brukt både hjelm og pansrede skjold som vern mens de kjempet mot flammene. Andre steder i området ble det ryddet branngater, men brannen som utviklet seg nedover mot Laugen, lot de herje for seg sjøl inntil videre da den beveget seg ut av området. Rundt kloken 21.00 om kvelden ble det meldt at ilden var under kontroll. Og med det, var også eksplosjonsfaren mindre. Først klokken 23.00 kunne mannskapene melde at «ilden er slukket».

Mange av de som var med på redningsarbeidet fikk av Forsvarsdepartementet en utmerkelse for innsatsen. Det var en tomylse fra en granat, inngravert med en takk, og overrakt av Forsvarminister Gudmund Harlem.