Arbeidsgiveravgift:

- Vil en midtdalskommune jobbe for at vi får samme sats på arbeidsgiveravgift som i norddalen?

- Utfordringene er noenlunde like, og samme sats ville hatt stor betydning for vårt næringsliv. Vi legger til grunn at en ny kommune vil arbeide for å få satsen redusert, og i allefall beholde den på nåværende nviå. Næringsforeningen blir også viktig aktør og talerør.

Bompengar ny E6:

- Det sås tvil om hvor enkelt det kan bli å få fjernet bompenger på ny E6 ved at man blir èn kommune. Hvor reelt er dette argumentet for en midtdalskommune? Eller kan målet være å få forhandla fram eit tak, jf. det som Sør-Aurdal har fått til?

- Bompenger er en vesentlig del av finansieringen av ny og trafikksikker E6, og er akseptert og vedtatt av samtlige kommunestyrer. Dette er godt kjent.

Forhandle fram tak er veldig aktuelt. «Gamle E6» - som blir den framtidige Gudbrandsdalsvegen – bør bli bomfri.

Dette vil bli fulgt opp overfor Samferdselsdepartementet. Næringsforeningen blir viktig aktør og talerør.

Reiseliv:

- Hvordan få midtdalen sine mange aktører sterkere fram med hensyn til blant annet satsingene i Visit Lillehammer? Vil en større kommune stå sterkere fram?

- Ny kommune vil bli større aksjonær i VisitLillehammer AS, og det bør gi grunnlag for å stå sterkere fram. En større kommune vil få et større fagmiljø som kan jobbe med næringsutvikling og da også innen reiseliv. På den måten kan vi jobbe mer med markedsføring og mer på lag med Visit Lillehammer og øvrig næringsliv.

Retter i utmark:

- Lokal styring blir viktig om vi får en av de største utmarkskommunene.

Hvilke statlige/fylkeskommunale fagmiljø kan vi prøve å få regionalisert til midtdalskommunen?

- I arbeidet med en midtdalskommune har vi utfordret Regjeringen og Fylkesmannen i Oppland på å legge flere oppgaver innen utmark til en ny kommune. Her har vi nådd fram. Regjeringen har lyst ut en «utmarkspilot», der nye kommuner får større råderett over utmark og lokal forvaltning av rovvilt. På kort sikt er nok dette det mest aktuelle området – som det også følger penger med til å løse. Men her må vi først danne en ny kommune før vi kan søke om å bli med på piloten. Statsråd Sanner har gitt positive signaler om at vi kan bli med i et slikt pilotprosjekt.

Gründere:

- Vil det bli mer attraktivt for gründere å etablere seg i en større kommune? Og i tilfelle hvordan? Eller klarer vi det samarbeidet like godt som små kommuner jmf. det planlagte Innovasjonssenteret i Ringebu?

- Ja. Grunnlaget for en samordnet og styrket satsing på næringsutvikling er bedre i en ny kommune. Det er fordi vi samler våre ressurser i stedet for å sitte på hver vår tue og konkurrere.

Utbygging:

- Byggesaksbehandling. Argumenter fra næringslivet er at kommunene i dag sliter med å overholde frister. Og spørsmålene er ofte om de har nok ressurser og/eller om arbeidsbyrden på de få ansatte  blir for stor. I tillegg stilles det spørsmål om kompetansen er stor nok. Blir dette bedre med en større kommune og i såfall hvorfor?

- Kommunene løser oppgavene i dag, men er sårbare. Fagmiljøene i en ny kommune blir betydelig større, mer fleksible og mer attraktive m.t.p. rekruttering.

Arbeidsplasser:

- Dette er det viktigste for å sikre og øke bosetting. En av de største utfordringene i arbeidet med å skape nye arbeidsplasser hos oss er kapitalmangel. Vil dere i forbindelse med en større kommune øremerke deler av kraftfondet til næringsutvikling? Sette av f.eks 5 til 10 millioner kroner pr år for på sikt å bygge et næringsfond som kan gå til gründerutvikling og knoppskyting i eksisterende bedrifter, samt trekke nye gründere og bedrifter til regionen?

- Forslaget er godt, og det har vært drøftet i forhandlingene.

Spørsmålet blir hvilke tjenester kommunene skal redusere/avvikle for å få dette til.

Uansett blir dagens virkemidler samlet og samordnet, og det blir i sum betydelige beløp som fortsatt skal brukes til dette formålet. Målet er også å beholde de fylkeskommunale utviklingsmidlene som i dag er stilt til disposisjon gjennom regionrådet.

Vi overfører i dag ikke så mye som 5 eller 10 millioner til næringsfond. Men kommunene har ulike ordninger som ligner på dette, men da i mindre skala. VI har sagt at vi skal videreføre og ha som mål å forbedre de ordningene vi har.

Tilgang til arbeidskraft:

- Tilgang til dette med relevant kompetanse er vesentlig for næringslivets verdiskaping og konkurranseevne. Hvordan kan en sammenslåing bidra til å bedre dette?

- Fagmiljøene i en ny kommune blir betydelig større, mer fleksible og mer attraktive m.t.p. rekruttering. Annet svar er umulig å gi.

Innovasjonsarbeid:

- Gir sammenslåing bedre kapasitet til å drive innovasjonsarbeid eller er dette enklere som mindre enheter?

- Ja. Mulighetene for å samarbeide med andre og eksterne innovasjonsmiljøer blir også styrket. Vi har sagt at vi ønsker å flytte næringsarbeidere ut av kommunehusa og inn i miljøer med private bedrifter og aktører som jobber med innovasjon og næringsutvikling. Vi tror det vil bidra til mer nytenking og innovasjon i offentlig sektor.

Utvikling:

- Hvordan kan en kommunesammenslåing påvirke kommunenes rolle som næringsutviklingsaktør, og hvilke gevinster vil det være mulig å realisere?

- Større fagmiljø, større samlet kompetanse, og mer samordnet innsats.

Intensjonsplanen:

1. Hvorfor er ikke planfunksjonene lagt sammen med sentral ledelsen?

2. Hvorfor er Landbruk, miljø og utmark ikke sammen med Næringsavdelingen? Landbruk er i aller høyeste grad næring?

3. Blir det ikke unødvendig kostbart og tungvint dersom kommunen sprer sentrale funksjoner på fler geografiske steder? Og hvor fremtidsrettet er det?

- Samlet svar på alle 3 spørsmål: Intensjonsplanen er fremforhandlet av to politikere (posisjon og opposisjon), administrasjonene i kommunene og de tillitsvalgte. Det er sikkert mange måter å løse og organisere en ny kommune på, men det er dette en i fellesskap ble enige om.

Så vil det sikkert være områder som på sikt kan bli endra. Men vi må ha tillit til at våre folkevalgte også i framtida skal løse oppgavene slik det er mest fornuftig.

Kommunalt ansatte må ikke sitte under samme tak for å samarbeide. Det skjer heller ikke i dag. Flere av våre ansatte sitter i dag på ulike plasser, så dette blir ikke noe nytt. Eksempelvis sitter næringsarbeidere ett sted, mens landbrukskontoret er på et annet sted.

Vi snakker ikke om store avstander. Det er 20 km mellom de tre kommunehusa. Allerede i dag pendler mange av våre ansatte mellom kommunene.

Vi har sagt at vi skal bruke ny teknologi for å samhandle enda bedre. Vi må tenke 20-30 år fram i tid. Da kommer det til å bli helt nye løsninger for å samhandle mellom medarbeiderne, og det blir færre og færre som må besøke kommunehuset for å få hjelp. Det aller meste kommer til å skje i digitale kanaler.

Enkeltsaker:

1. Midt-Gudbrandsdal Næringsforening har blant annet jobbet med vegforbindelse mellom Kvitfjell og Gålå. Vi savner ofte i slike debatter mangel på fugleperspektiv og samarbeid mellom næringer. Vil det med en større kommune være enklere å få igjennom slike regionalt viktige saker eller blir det som før?

Oppfølgingsspørsmål: Og om det blir lettere, vil det bli det når det per i dag er planlagt å skille landbruk og næring?

- Lovverket og regelverket som ligger til grunn for planarbeid vil uansett være det samme. Kommunene har i dag innsigelsesmulighet (eksempel på det kan være E6-alternativ), og dette vil falle bort i en større kommune.

Generelle spørsmål om næringsutvikling:

1. Hvilke næringer vil dere prioritere å satse på i fremtiden?

2. Skal dere lage en felles næringsavdeling som skaffer seg kompetanse på spesial felt osv.?

3. Vil det bli laget nye kommunedelplaner med tilhørende arealplaner som igjen vil fortelle hvor i de tre kommunene næringslivet skal få sine boltre plasser?

- Svar på alle 3 spørsmål:

- Alt dette blir opp til den nye kommunen, og det nye kommunestyret. Alle arbeidsplasser er viktige for oss, og sikring av eksisterende og etablering av nye skal prioriteres høyt. Tradisjonelle ryggradsnæringer er jord- og skogbruk, reiseliv, bygg og anlegg, og industri, og kultur- og opplevelsesbaserte næringer. Det er naturlig dette vil bli prioritert også i framtiden.

Det vil være naturlig at en ny og større organisasjon vil spisse kompetanse innen aktuelle fagfelt. Framtidas arbeidsplasser er fortsatt ikke skapt, her må vi som kommune være framoverlent og lete etter nye næringer og nye arbeidsplasser – samtidig som vi skal sikre det gode næringslivet vi har.

Areal for næringsutvikling vil selvsagt bli prioritert i kommunalt planverk – som i dag.