Selv stiller jeg meg selv dette spørsmålet, da jeg skal være russ om et og et halvt år.

Hvorfor vier jeg hele videregående og all min fritid i tre år for en måneds fest?

Utavstemminger av medlemmer, en kantine skapt av russegruppene, ekskludering, dyre russebusser, popularitet, svartlister, er det vi møter dagens russekultur med.

Russetida starter tidligere og tidligere, eller det vil si planleggingen av russetida. Den starter allerede på ungdomsskolen. Da begynner en å plukke ut «de riktige» til russegruppa. Gruppa er nøye plukket, her spiller penger, utseende og popularitet en stor rolle. Når gruppa er plukket, starter jakten på den feteste bussen.

Jakten på den feteste bussen er utfordrende. Vi får opp hyppige overskrifter i noen av landes største aviser, «Den farlige russebussen» eller «Betalte 900.000 for å leie russebuss – eier visste ingenting».

Selv slike skremmende overskrifter skremmer ikke russen, for målet om å være den feteste «satsebussen» er viktigere. I dette stadiet av forberedelsene til russetida har mange basert personligheten sin på russetida.

Når det gjelder russegruppa er mange redde, redde for å ikke ha en gjeng. Redde for å ikke bli invitert, ha en sosial omgangskrets eller bli sett på som «kjedelig». Derfor følger bare mange strømmen slik som resten av gjengen. Å unngå en potensiell konflikt er viktigere.

I en russegruppe oppstår det så klart diskusjoner, meninger og drama, en er mange med ulike meninger. Men det som bekymrer meg mer er at jeg stadig ser at mange mister medfølelse og respekt for hverandre. Ei russegruppe er ei vennegruppe, så hvordan kan en likevel være så ekskluderende og slemme mot hverandre?

For om en tar opp ekskludering i ei gruppe eller av ei gruppe, blir en stempla som en dramaqueen. En er inkompetent og burde ha skjønt at ikke alle kunne bli invitert til festen. Og til slutt tror en på det selv, en tror på at oppførslene til de som ekskluderer er grei.

En tror det er greit at alle unntatt fire stykker blir invitert, og en tror på at russegruppa ikke skal være en vennegjeng med gjensidig respekt.

Dessverre er det mange som ikke får lov til å være med i en russegruppe i det hele tatt. Ekskludering av en russegruppe er også altfor vanlig.

For når det gjelder russegruppen, spiller ikke vennene fra barnehagen noe rolle lenger. Her er det om å gjøre å komme i den «populære gjengen».

Derfor blir mange sittende der ute med en konstant klump i magen, fordi de ikke har fått lov til å bli en del av russekulturen slik som de hadde så inderlig lyst til. For er du ikke i ei russegruppe blir du verken invitert til fest, være med i samtalen rundt bordet i kantina, eller være sosial med vennene dine.

Her tror jeg mange ikke mener det bevisst å utestenge noen med dugnadspraten i friminuttene på skolen. Selv om dette kan stikke ordentlig hos noen som ikke har en gruppe å være med i.

Som nevnt tidligere er dette bare en side av russekulturen. Russekulturen bidrar også til samhold, nye vennskap, glede og en velfortjent feiring av endt skolegang. Er du med i en russegruppe, skaper du og vedlikeholder du nye og gamle vennskap. Du blir kjent med nye folk, som kan være vennskap for livet.

En svært positiv utvikling i russekulturen er: Russegrupper for alle. Det vil si at alle som har lyst, kan få lov til å være med i gruppen. Et veldig inkluderende tiltak, som virkelig skaper inkludering.

Sist, men ikke minst, det russetida faktisk handler om: selve russefeiringa. Vi har ei russefeiring som du vil huske for livet, en måned der du skal feire at du har fullført hele 13 år med skole.

En måned der du er sammen med dine bestevenner hele tiden. En måned der det er lov å være ung og dum.

De siste årene har jeg fått inntrykk av at russetida handler mest om å ha den feteste bussen, og alt det andre materielle.

Men at vi glemmer at en russegruppe først og fremst er en vennegjeng, og at russetida først og fremst er ei tid for å være sammen med dem du er glad i og feire at en 13 års skolegang er over.